Scroll nedover på siden for turbeskrivelsene
Med den sørlige delen av Modum mener vi her området vest og nord for Buskerud Gård fra Simoa til kommunegrensa mot Sigdal og til Bingselva i sørvest. Bingenområdet er framfor alt ei jord og skogbruksbygd. Bingselva er grensedelet til Øvre Eiler der Holtefjell framstår som bygdas mest naturlige turområde. Allikevel er skogen på Modumsida attraktiv som turområde for den som søker gamle seterled, voller og idylliske fiskevann
Steinsrud er navnet på hovedgården og brukene i området der Bingsveien, Holteveien og Vestbyveien møtes, og det er bru over Bingselva. Like nedenfor Steinsrudbrua har Bingselva en foss. Denne ga i århundrer kraft til mølle, og fra slutten av 1700-tallet hadde Hassel Jernverk en stangjernhammer og senere spikerhammer ved fossen. Omkring år 1800 smidde Friedrichsminde Isenkramfabrik verktøy og bordkniver ved Steinsrudfossen. Senere ble det bygget ny mølle her.
Fotturer i Modum Sør
Over Ebbesåsen til Sibirien og Søyalandet
En fin tur i Åmot med start fra sentrum er å følge Lillåsgata til forbi Kiwi, og deretter følge Gamle Sigdalsvei nedover og gjennom Koreketrekkeren og over Åmot Bru. Vel over på Kongsfoss siden så igje inn på Gamle Sigdalsvei opp bakken til Konsgshaug. Vel oppe fllger vi Søyaveien, tar vi første avkjøring høyre, passerer to eneboligere før inn på tømmervei. Etter to hundre meter er det veidele og vi skal ta venstre opp bakkene til Speiderhytta. Herfra er det flott utsikt mot Døvika, Åmot og Øståsen. Det er sti videre og ned til bilvei, Søyaveien, som vi følger gjennom Sibirien til møte med Buskerudveien.
Buskerudveien følges ned til Døvikfossen. Herfra tar vi sørover 700 m langs vestsiden av Drammenselva til ÅJFFs “Fiskehytta”. I området nedenfor hytta er det flere flotte rasteplasser og et par gapahuker til fri benyttelse
Vi går samme vei tilbake til Døvikfossen som vi krysser på demningen. Vi følger Døvikveien til like før RV 350. Sti tar inn her og vi rusler trygt gjennom skogholt til Doktorveien og Gamle Sigdalsvei. Kun 300 m tilbake til Åmot sentrum. Anslår total turlengde til 7 km.
Collettstien og parken i Bakåsen
Buskerud Gård har en spennende historie som går helt tilbake til Vikingtid. Både Kirken og Kongen har vært eiere. Peter Collett kjøpte gården i 1762. Den hadde da fremdeles privilegier som adelig rike. Peter Collett bygget den vakre hovedbygningen på Buskerud, og han anla en park og natursti i Bakåsen. Stien er i dag kjent som «Collettstien», men den kan i dag på ingen måte sammenlignes med den opprinnelige botaniske hagen som hadde seksjoner dedikert til forskjellige kulturer og vitenskaper. Det var minnesmerker over filosofer som Aristoteles og Platon, diktere som Horats og Virgil og historikere som Herodot, Livius og Snorre
En hule i Bakåsen bar navnet «De Elskendes Revere», og her fantes etter sigende inskripsjoner med uttrykk for kjærlighet og lyst. Over parken på et fremskutt berg var liten tømmerstue med bibliotek, langkikkert, tobakk og en tønne øl
Vår tur langs Collett-stien har sitt utgangspunkt på tunet ved Buskerud Gård. Stien tar inn på baksiden av hovedbygningen, passerer jordet bort til igjengrodd andedam. Vi vandrer inn i skog av edelløvtrær. Etter hvert går stien opp langs fjellsiden hvor flere minnesmerker og et par stollinnslag. Deler av stien er bratt og smal og er derfor sikret med rekkverk. Vi kommer etter ei stund opp til kolle med åpen hytte og bålplass. Her er det storveis utsikt mot herregården og eiendommene som engang hørte til. Vi ser også over Døvikfossen til Åmots østside
Collett-stien fortsetter gjennom skogen, passerer en jordekant før den kommer inn på Refsalveien. Denne følges to hundre meter til Nykirke, som lenge var egen sognekirke. Det har vært kirke på samme sted fra 1300-tallet. Først en stavkirke, senere en tømmerkirke før dagens kirkebygg som er fra 1847, det også en tømmerkirke. Nykirke tilhørte i flere generasjoner Buskerud Hovedgård og her finner vi også Collett-familiens gravsted. Collett-stien er merket over eng tilbake til tunet på Buskerud.
Langs “Gamle Sigdalsvei” til Haugfoss og Blaafarværket
Før det kom bilvei langs Simoa fra Åmot og nordover til Sigdal fulgte gamleveien dagens gangvei fra Åmot sentrum ned bakkene til Drammenselva. Før det kom bru i 1852 var det sundsted her med flåte-oversetting litt nedenfor “Korketrekkeren” der hesteskyss og folk som skulle nordover kunne krysse den strie elva. Gamleveien (dagens gangvei)gikk opp åsen rett sør for Kongsfoss, gjennom Nordbråten og over Sætersberga til Nymoen og Haugfoss, hvor det var nytt sundsted, denne gangen over Simoa.
Vår tur går fram til Haugfosstråkka der den gamle butikken fortsatt står, og besøkende om sommeren kan nyte vaffel og se utover den mektige fossen fra “Tranestua”. Det er i gdag merket gangvei forbi Modums Blaafarveværk til Kjørplass bru. Herfra er det fortau hele strekningen langs Simoa tilbake gjennom Strandgata til Åmot. Rundturen langs gallel + ny vei er omlag 10 km om en velger å gå fra Åmot sentrum. Den kan imidlertid krympes med start fra Kongsfoss
Rundtur i Sætersberga og Skibrekkåsen
Sætersbergåsen er høydedraget bak Nordbråten på Åmots vestside. Videre nordover mot Stordalen ligger Skibrekkåsen . Skogsområdet er variert, kupert og spennende med bergknauser, dype bekkedaler, små tjern og myrer. Området har rik flora
Vår tur starter fra Buskerud Skole på Nordbråten. Vi krysser Sætersbergveien (Gamle Sigdalsvei) og følger jordekanten vel 100 meter fram til grind. Herfra er det fin sti. Etter vel 1,5 km kommer vi til Postvann. Navnet fikk tjernet etter at det ble demmet opp og benyttet som vannreservoar for beboerne i Nordbråten. Stien følger nordsiden av vannet og går opp lia videre til Rosenmyr. Her er det skilt som viser retningen videre til Brennåstjern, som ligger idyllisk til omgott av myr, svaberg og krokfuruer. Ved Brennåstjern er det bålplass og etter som jegere benytter plassen
Fra tjernet er det blåmerket sti mot Haugfoss. Vi følger denne stien som etter kort strekning fører oss nedom smal bekkedal, Rangseterdalen. Det er steinet og bratt opp, men vel oppe på motsatt side så er det bare fjellrabber og lyngheier videre. Vi passerer Øgarden på vår venstre side og fortsetter på østsida av Sætersbergåsen til vi møter stien som vi fulgte på første etappe av turen. Stien tar oss trygt tilbake til Buskerud Skole
Rundtur fra Simostranda til Røysa
På 1990-tallet la Modums store olympier, Ole Einar Bjøredalen, grunnlaget for sine suksesser i åsen bak barndomshjemmet på Kutoppen på Simostranda. Ole Einar hadde flere treningsløyper i hjembygda, og løypa om Stærkebytjern og Røysa har de siste årene blitt brukt som løype-trasé for Ole Einars Turmarsj. Dette er en fin tur, men den starter med 2 km jevn stigning slik at man blir varm i trøya
Vi starter turen vår fra “Ole Einars Plass” ved FV 287, Sigdalsveien straks før bru over Simoa. Vi krysser «storveien» og følger så Åsterudveien vel 400 m før vi tar inn venstre og rusler opp bakkene til Stærkeby gård. Herfra følger vi traktorvei over jordet, passerer et par grinder, og kommer fram til lite platå i skoggrensa. Det lå en husmannsplass her, Knutsplassen. Herfra følger blåmerket sti mot venstre og tar fatt på 2,5 km motbakke opp til Vesle Stærkebytjern. Vel oppe ved tjernet har vi gjort unna vel 200 høydemeter, så vi skjønner at dette er ei bra “treningsløype”. Vi fortsetter forbi sørenden av Stærkebytjern og passerer et par hytter like nord for Bjønnemyr
Stien passerer gjennom småkupert skogsterreng til gammel hytte. Herfra inn på sti nordover til åsens høyeste punkt Røysa (448 m). Her er det utkikkstårn, trigger-punkt og gjeste-bok. Etter å ha signert oss vel inn i boka, så bærer det nedover på merket sti inntil vi kommer inn på tømmervei som i sin tur fører oss tilbake til Knutsplassen. Runden er gjort, men halvannen kilometer gjenstår før vi er tilbake til morgenens startpunkt
Skogstur i Grefstadhallen i Bingen
Vi starter vår tur fra Jakobsløkka, vel halvannen kilometer inn på veien mot Sigdal, fra vegkrysset ved Nævra. Vi følger sti på østsida av elva, Løken, som er kommunegrense mellom Modum og Sigdal, til vi når fram til gammel sag. Her går traktorvei opp gjennom snauhogst. Vi følger traktorveien som etter hogstfeltet går over i sti. Denne tar oss opp til Grefstadsetra. Vi følger sti videre herfra til Stortjern, hvor vi velger å ta til venstre og følge sti på vestsida av tjernet. Snart kommer vi fram til Åsterudsetra med to hytter og blomstereng på vollen
Turen videre legger vi langs tømmervei til Mjovatn. Sti rett sørover tar oss forbi Løvtjern og østsida av Stortjern til Bakkesetra. Herfra følger vi god sti fram til endepunkt for Torrudveien. Vi følger veien vel halvannen kilometer inntil tydelig sti tar inn til høyre og fører oss ut åsen og tilbake til Jakobsløkka.
Til Kroktjern og Blådalen
Løypa er lagt til hjertet av marka mellom Simostranda og Bingen. Dette er et spennende skogsområde hvor det har vært både bosetting og setring til langt utpå 1950-tallet. Terrenget er småkupert med rabber og lyngheier, så det er riktig fint å ferdes til fots her
For adkomst til start følger vi FV 2738, Bingsveien, til skiltet avkjøring Mortenstjernveien (bom) ved Klægstad gård. Vi følger skogsbilveien til tømmervei tar inn venstre like forbi Mortenstjern. Her setter vi bilen og fortsetter langs skogsbilveien 200 m til fots. Vi tar inn venstre og følger tømmervei til Lobbensetervollen. Her tar vi inn merket på sti beint nordover mot Holmentjern. Underveis passerer vi restene etter Hansestua. Vel forbi tjernet passerer stien vår Narverudstua. God sti videre i dalsøkk til Gundhusstua. Videre langs tømmervei til østenden av vakre Kroktjern. Drøyt tre kilometer hit
Vi følger sti på nordsiden av Kroktjern til møte med bilvei. Vi tar inn på denne sørover til snuplass. Herfra på god sti i lia øst av Blådalen tilbake til morgens utgangspunkt. Turen er lettgått og omlag 11 km lang
Rundtur på gamle stier fra Bingen til Røysa
Moløkka er den fine idrettsplassen i Bingen. Den ligger langs FV 2738, Bingsveien, omlag én km rett fram forbi avkjøringen mot Lampeland. Moløkka er naturlig utgangspunkt for turer på Modumsida av Bingendalføret. Vi følger skogsbilvei inn like forbi idrettsplassen. Etter en knapp km deler veien seg, og vi fortsetter rett fram forbi Branntjern til nytt veidele. Her tar vi til venstre og følger veien 2,5 km til endepunkt. Det er sti /tømmervei videre nord for Mortenstjern fram til ny skogsbilvei. Vi tar til venstre og følger veien gjennom kurve og fortsetter rett fram forbi veidele, passerer ei gammel hytte, til traktorvei/sti tar inn venstre mot Brødtjern, Vi passerer det idylliske lille skogstjernet på nordsida. Snart starter oppstigningen til Røysa (448 m), høyeste punktet på åsen som skiller Bingen og Simostranda. Omlag 6 km hit fra Moløkka.
På første del av tilbaketuren følger vi blåmerket løype rett sørover og inn på traktorvei/sti forbi Kjerringtjenn til vi kommer inn på skogsbilveien mot Klægstadsetra. Vi krysser denne og følger traktorvei/sti fram til Mortenstjernveien. Vi krysser veien og bekken og tar inn på ny traktorvei og senere på sti mot Elisplassen hvor inn på skogsbiveien tilbake til Moløkka.
Fra Steinsrud til Dammane
Med Steinsrud bru som utgangspunkt følger vi først Bingsveien 500 m til Steinsrudveien tar inn til høyre. Vi følger denne veien forbi Haugløkbråten og Steinsrudhaugen) før inn i skogen. Veien fortsetter om lag 1,2 km videre rett mot nord fram til skogshytte og snuplass. Her tar vi inn på traktorvei/sti som vi følger nye 500 m gjennom skogholt til vi kommer inn på tømmervei. Vi tar til venstre og følger tømmerveien og senere traktorvei fram til myrområde med to delvis igjengrodde tjern, Dammane. Sti går på østsida av myrområdet fram til gammel seter. Over oss mot vest troner nå Hovengkollen.
Vi gjør vendereis etter rast, og følger tømmerveien tilbake de to kilometerne til stedet hvor vi kom innpå veien tidligere. Nå fortsetter vi videre på tømmerveien gjennom skarp venstre-høyre sving og kommer inn i Stordalen, eller Skibrekkdalen som noen kaller denne trange V-dalen. Stordalsveien tar oss rett sørover 2,5 km til Bingsveien, like nedenfor Skibrekk gård. Vi følger Bingsveien til høyre, ned bakke til Borgevad og videre tilbake til Steinsrud bru. Turen blir da omlag 11 kilometer.