Trillemarka

Scroll nedover på siden for turbeskrivelsene

Trillemarka, naturreservat med gammelskog, snaufjell og kulturskatter

Gammelskog i Trillemarka

«Trillemarka og Rollagsfjell Naturreservat» er Norges største vernede naturskogområde. Sigdals andel, om lag 1/3 del av det 147 kvadratkilometer store vernede arealet, dekker skogs- og fjellområdene vest for Sigdalsvassdraget fra Eggedal i nord til Sandsbråtan og Hiåsen i sør, et stort og attraktivt turområde hvor variert natur og mye kulturhistorie er bevart. Selv om naturskog omgir den som besøker Trillemarka er det sjelden store avstander mellom minner etter mennesker som i fordums år benyttet marka. Generasjoner har gått siden seterdriften opphørte, og mange tiår har gått siden tømmerhogsten tok slutt, så naturen skjuler etter hvert gamle drifteveier og stier

Anbefaler derfor at den som planlegger fottur i Trillemarka forbereder seg ved å studere kart og sti-veier. Det er kun et fåtall skiltede og merkede turstier i Trillemarka, men et stort antall led som tidligere knyttet de som arbeidet i marka sammen. I dag er det helst storvilt som setter spor, så det er lett å forbytte gammelt med nytt, og komme på avveie.

OBS ! Kart og kompass eller GPS er til stor hjelp når en skal orientere seg gjennom naturskog og over fjellrabber i Trillemarka og Rollagsfjell Naturreservat. Lyst og evne til å orientere seg ved å «lese terrenget og naturens egne anvisere» krever oppmerksomhet.

En stor del av området vest for Sigdalsvassdraget er lavalpint med fjellrygger opp mot 1000 meter. Det er stedvis skrinn vegetasjon med fjellbjørk, vierkratt, trollfuruer, gamle grantrær, skogsvann, flomelver og bekkeløp. Skogen i Trillemarka har vært benyttet som inntektskilde siden middelalderen. Trillemarka har opp gjennom historien gitt råvarer til trelast, lakterved, trekull, tjære og aske. Elvene i Trillemarka ble fra slutten av 1600-tallet steinsatt og regulert ved bygging av damanlegg slik at flomelvene kunne brukes til tømmerfløting og drift av små sagbruk. På Numedalsida gikk store mengder tømmer til gruvedriften til Sølvverket på Kongsberg. Gårdene i Sigdal og Rollag benyttet området helt fram mot 1950 til sommerbeite for buskapen, og flere setre står fortsatt. Bønder i Sigdal og Numedal har i århundrer benyttet Trillemarka til jakt, fiske og sanking av bær

Fra 1980-tallet ble veier bygget og deler av de høyereliggende områdene lagt ut til hyttebygging og tilrettelagt for friluftsaktivitet. Selve naturreservatet ble formelt godkjent av Stortinget først i 2008, men da hadde naturvern organisasjoner allerede sørget for begrensninger i bruken av marka i nesten tjue år. Informasjonstavler er satt opp ved innfartsveiene, en et begrenset antall turstier har blitt merket og skiltet i verneområdet.

Fotturer i Trillemarka

Gjennom Trilledalen til Vindolvatnet

En «selvfølgelig» rundtur i hjertet av Trillemarka er turen fra Skoddøltjenn inn Trilledalen og rundt Vindolvatnet. Turen er variert og byr på vakker natur og flere kulturminner. Adkomst til startpunkt ned Skodøltjenn er fra FV 287, Sigdalsveien, avkjøring 2,5 km nord for Sigdalskjøkken, til Grønhovdroa og Trillemarka. Etter nye 2,5 km kommer vi til veidele med Info-tavle om Trillemarka Rollagsfjell Naturreservat. Vi tar til høyre her og kommer inn på bomvei til Skodøltjenn hvor P-område, skogshytte og ny Info-tavle

Vi rusler veien et par hundre meter videre til endepunkt. Her er det skiltet stier i flere retinger, og vi skal til venstre og over bru. Vi er nå inne på gammel setervei til de tidligere sommerbeitene til flere Eggedalsgårder som fram til 1900-tallet hadde seterdrift ved Vindolvatnet. Stien er lett å følge over knauser og myrdrag til det store skogsvannet. Her inne på 700 m høyde er det skrinn gammelskog med vridde furuer og fjellbjørk. Vindolvatnet framstår som et fint stort fiskevann, så det er all grunn til å ta med stang, snøre og åte. Selv en svømmetur fra svabergene kan friste

På turen rundt Vindovatnet passerer vi tuftene etter både Vindolsetra og Ertesprangsetra. Ved Tangvollane har det også værr seter, men i dag står ku ei fangshytte, Vindholbrakka, tilbake her. Stien vender mot nordøst her, og den deler seg hvor gammel setervei mot Skårsetra tar inn venstre, mens vi følger bredden av Vindhol-vatnet rett fram noen hundre meter til før vår sti tar oppover i terrenget mot Grunntjern-setra

Vi befinner oss i den sørvendte lia over skogsvannet og under fjellet . Det er kraftigere skog her, og vi passerer gjennom gammel mosekledd naturskog. Siste biten fra Grunntjern-setra tilbake til Skodøltjenn går gjennom myrområde med bergknauser, furugadder og fjellbjørk.

Rundtur fra Grøsetsetra om varden på Slettefjell

Grøsetsetra

På Grøsetsetra har det i mange år nå vært seterdrift og servering av rømmegrøt og spekemat. Et flott tilbud på grensa til Trillemarka Rollagsfjell Naturreservat. For adkomst til Grøset ta av fra FV 287, Sigdalsveien, ved Båsheim og følg Ulbergsveien fram til avkjøring (bomvei) mot Andersnatten. Følg veien forbi avkjøringen til Andersnatten og opp bakkene forbi Reintjenn til skilt merket Grøset. Veien fører fram til Grøsetsetra

Turstien til Slettefjell starter langs traktorvei opp slak bakke omtrent 2 km. Der stien flater ut tar merkingen av mot høyre, og vi følger stien forbi fire idylliske små tjern, Damtjenna. Stien som går i åpent oversiktelig terreng dreier etterhvert nordover til toppen av Slettefjell (905 m). Her er fin varde og turbok. Det er fint å raste nær toppen hvor utsikt mot Nedalsfjellet og Eggdalsfjella i nord, Norefjell og Andersnatten i øst, Borofjell i sør og Rollagsfjell i øst.

Fra varden er det merket tursti videre og tilbake til Grøsetsetra. Første delen passerer en liten kolle før lange slake myrdrag (moltemyrer) med fjellbjørk og vier. Kort bratt stykke før ned på tfaktovei tilbake til setra. Rundturen er omlag 7 km lang

Rundtur fra Grøsetsetra om Gaulen og Borofjell

Grøsetsetra

Gaulen er navnet på setrene nord for Gaulsvatna og øst for det store Tuftnevatn nær grense mot Rollag. Gaulen og Borofjell ligger innenfor Trillemarka Rollagsfjell Naturreservat. For adkomst til startpunkt for denne turen ta av fra FV 287, Sigdalsveien, ved Båsheim og følg Ulbergsveien fram til avkjøring (bomvei) mot Andersnatten. Følg veien forbi avkjøringen til Andersnatten og opp bakkene forbi Reintjenn til skilt merket Grøset. Veien fører fram til Grøsetsetra. Vår vandring starter her

Vi følger gammel traktorvei sørover fra Grøset. Første 2 km i slak motbakke før traktorveien går over i sti videre sørover mot Gaulvatna. Når vi nærmer oss vannet dreier stien vestover fram til Gaulen hvor fortsatt setervoller, steinrøyser og flere bygninger står. Vi har nå Skjærsnatten rett øst for oss. Vi går tilbake 200 m veien vi kom, men tar så inn på sti på nordsiden av Gaulsvatna. Stien er delvis gjengrodd over et par myrer, men vi kan strekningen fra setra til toppen er kun en km og vi kan hele tiden se toppen som er vårt veipunkt

Vel oppe ved varden er det tid til velfortjent rast. Vi følger fra nå av merket sti langs Borofjell ryggen omlag 3 km til vi kommer ned på bilveien til Grøset. Etter nye 500 m er vi tilbake til Grøsetsetra, og kan kanskje få oss litt real seterkost før hjemturen

Til Nord-Gaulen, og over fjellet til Damtjenna

Med start fra Grøset seter følges traktorvei sørover 2 km opp til stidele merket «Slettefjell». Vi skal ikke dit, men fortsette rett fram langs traktorveien mot Gaulen setrene. Etter passering av lite tjern på høyre side opp bakke til høyeste punktet på veien. Her tar vi inn på gammel hestevei på høyre side (litt utydelig første 100 m). Snart bærer det utover på bedre vei. Et par trefall må passeres og hesteveien dreier sørøstover og ser ankommer nordenden av Tuftevatn, bukta som kalles «Rompa». Etter passering av et naust krysser hesteveien liten bekk og følger gjengrodd myrdrag slakt oppover mot øst 300 m til Nord-Gaulen seter. Vollen er pent ryddet, seterbua og ei løe står fortsatt. Låven er delvis rast sammen

Etter kort rast returnerer vi tilbake til naustet og følger hesteveien tilbake omlag 150 m til krapp sving. Her tar vi inn venstre over kort myr. Gamle kart viser at en sti har gått skrått opp lia mot fjellet herfra. Inntil skogen slipper taket, og fjellet åpner, seg er det kun et par hundre meter (Pass på at du ikke slipper deg for langt ned i lia mot «Rompa» for der er gammelskogen nesten ugjennomtrengelig !!!). Vel gjennom granskogen oppdager vi partier der gammelstien fortsatt sees. Den følger fjellryggen rett vestover, og vi har får snart utsikt tilbake til Nord-Gaulen, Gaulen, Tuftnevatn, Putten og Skålavatn. Bakom troner Gaustadtoppen

Fjellryggen, søre delen av Slettefjell, dreier etterhvert nordover og vi holder oss nær toppen og passerer etterhvert det innerste av Damtjenna. Foran oss omlag 1 km i luftlinje ser vi varden på Slettefjell (905m). Vi kommer inn på den blåmerkede stien mellom Grøset og Slettefjell, og velger denne gangen å ta til høyre, passere forbi de tra vakre Damtjenna før inn på traktoveien siste 2 km tilbake til Grøset seter. Rundturen er vel 9 km, men kan forlenges et par km ved å gå om varden på Slettefjell.

Om Skålavatn og Vestmannåa til Åset-setrene

Kanskje den aller fineste setervollen i Trillemarka er Åset. Den store vollen ligger inntil Vestmannåa, grenseelva mellom Sigdal og Rollag. Enkleste adkomst fra Sigdal er å følge FV 287 til Nedre Eggedal, og ta inn ved grendehus(barnehage) og følge Nedalsveien (bom) til like forbi Nedalstjennet. Ved gapahuk tar gammel vei inn venstre. På et lite skilt står det «Åset». Følg veien til enden. Herfra tar vi sti inn venstre slakt opp ved svaberg.

Stien er ikke skiltet og den er umerket, men er angitt på Trillemarka-kartet som skiløype til Putten/Skålavatn. Stien går sørover og følger åssiden forbi vakre myrområder. Årvåkenhet kreves for å holde kursen, så kart og kompass bør benyttes. Etter 3 km kommer vi fram til Putten og Skålavatn. I nordenden av Skålavatn er utløpsoset til den vakre Vestmannåa.

Det er ikke sti langs elva, men greit å følge myrdragene på sørsiden til Åset-setrene

Åset-setrene

Ved Åset, hvor fortsatt 7 – 8 bygninger står, er det bru over Vestmannåa, og en gammel (delvis kloppelagt) sti fører rett nordover til endepunkt og P-plass for veien inn fra Nedalstjennet. Rundturen blir omlag 8 km, og det meste strekningen går i åpent terreng med spredt furuskog.

Fra Grunntjennsetra til Madonnaen på Bjønnskortenatten

Det er flere veivalg for den som vil besøke Madonnaen i Eggedal. De aller fleste velger selvsagt den hellelagte turen fra Frøvollseter, i 2019 av norske turvandrere kåret til Norges fineste tursti. Det er imidlertid flere spektakulære ruter til topps. Vår tur krever litt strev, men den gir mer varierte og flere spennende opplevelser en «kø-ruta».

Vi velger Grunntjernsetra i Trillemarka som utgangspunkt. Adkomst dit er fra FV 287, Sigdalsveien, avkjøring 2 km nord for Sigdalskjøkken til Grønhovdroa og Trillemarka. Videre på bomvei til Skodøltjenn, hvor 3 km sidevei tar inn til P-plass Grunntjennsetra

Vi følger veien 500 m tilbake der sti tar opp gjennom skogen til Skårsetra. Stien , en gammerl hestevei, er bratt inntil vi når myrområde hvor stidele. Vær OBS her hvor utydelig skilt med peker mot venstre gjør at vi lett kan miste stien mot Skårsetra. Om så galt er kommer vi snart til nytt stidele med ny lengre, men tydelig sti til Skårsetra. Vel framme ved den fint restaurerte seterbua, benyttervi muligheten for rast. Fra setervollen ser vi opp på Bjønnskortenatten rett vest. Den er bare 1500 luftlinjemeter og 200 høydemeter unna. Bak vedskulet til Skårsetra går umerket gammel og bratt sti opp lia til platå under selve toppen med Madonnaen. Et fint tjern ligger her oppe. Stien fra Skårsetra ender ved tjernet. Herfra kan vi se opp 100 m opp på kø-turistene fra Frøvollseter med samme mål som oss, Madonnaen.

«Kø-sten\ien» på fjellyggen over

Enkleste vei til topps er først å følge myrdrag mot nordvest og så passere gjennom 100 m krattskog til neste platå. Siste 400 m til Madonnaen er enkelt å ta seg fram over lynghei og mosekledde fjellrabber. På hele turen fra Skårsetra har vi hatt sikt til dagens mål, og ved å snu oss 180 grader har vi nesten hele tiden sett Skårsetra

Tilbaketuren legger vi langs den øvre hellelagte fjellstien til markert dalsøkk hvor «Fjellveien» krysser turstien. Vi tar til høyre her forbi to idylliske fjellvann under Søtelifjellet før vi kommer ned til Søtelisetra og de to Åslilangtjenna. Herfra kan vi følge merket sti ned langs bekken «Store Helvete» til bilveien og Grunntjennsetra. Turen er omlag 8 km, men den er ganske krevende, og bør bare gåes i om sommeren eller høsten

Fra Tråenvatna til Gaulen

Tråenvatna ligger like ved kommunegrensa mellom Sigdal og Rollag. Ved endepunkt for Grytelvveien, ei drøy mil fra Hiåsen befinner vi oss på grensa til Trillemarka Rollagsfjell Naturreservat. Grytelvveien tar av fra FV 2822, Hiåsskogveien, ved Grimesundvatnet og følger Grytelva og skogsvannene innenfor på Sigdalsiden av kommunegrensa. På siste del av veien er det flere mindre hytteområder

På denne turen anbefaler vi å benytte kart og kompass. Fra P-plass ved Tråenvatna går vei inn i hyttefelt. Hold til høyre oppover til siste hytta. Det går sti videre oppover til kolle med vid utsikt mot sør og øst. Umerket sti går nordover til det fremste va de to Rogntjenna. Hold til høyre og følg fjellryggen videre nordover til kryssing av kraftlinje. Vi har nå Dugurdsmålnatten (841 m) 500 m foran oss. Mot vest ser vi nå mot Gaulsvatna og Tuftnevatn. Omlag 300 m forbi varden på Duguurdsmålnatten krysser sti. Dette er den gamle stølsveien fra Ulberg om Kristiansetra til Gaulen. Vi følger det litt gjengrodde tråkket vestover, hele tiden med Gaulen-setrene i syne

Ved Gaulen har vi flere veivalg, men velger å følge sti til sammenrast demning ved utløpet av Gaulsvatna. Herfra følger vi sti vest for det største vannet og krysser over før passering av det minste. Vi kommer nå inn på merket sti forbi Knivetjenn tilbake til Tråenvatna.

Turen er om lag 9 km, og i godt sommervær er det en flott tur. Det er imidlertid dårlig sti på deler av turen så kart og kompass vil være til hjelp for å finne beste trasé.

Til Fjøslien gårdene i lia over Øgnevatn

Grytelva og vassdraget fra Tråenvatna til Øgnevatn er grense mellom Sigdal og Rollag, og adkomst inn til hjertet av Trillemarka Naturrerservat. Fra Hiåsskogen kan vi følge den 11 km lange Grytelvveien til P-plass og Informasjonstavle ved Tråenvatna. Grytelvveien (bom) tar inn fra FV 2822 ved Grimesundsvatnet.

Vår tur starter fra stikkvei inn venstre fra Grytelvveien ved hyttegrend like før adkomst Grunntjønn. Fra FV 2822 er det omlag 6 km hit. Vi velger å sette bilen ved bru over fossen i Grunntjønnelve, og forsetter til fots 1,5 km til startpunkt for blå merket tursti til Minneskleiv.

Fra start på bru over Grunntjønnelve

Vi går 80 m tilbake på veien vi kom, og med litt nysgjerrige øyne finner vi stien ned til Øvre Fjøslien, boplass fram til år 1900. Hovedhus, stabbur og et småfe-fjøs står tilbake og er i god stand. Etter å ha sett oss om på den grønne vollen tar vi inn nordover nedenfor stabburet. Med årvåkent blikk oppdager vi at en gammel hestevei går inn her, skjønt noen trefall gjør starten uoversiktelig. Etterhvert blir veien tydeligere. Det er omlag 600 m (og 60 høydemeter) til vi når vollen på Nedre Fjøslien. Flere bygninger står her, hovedhus, låve, stabbur, bestemorstua, to mindre bygninger og et uthus-tilbygg til låven. Bærbusker og en apal står. Nedre Fjøslien var et fint gardsbruk hvor det var rikelig med mat, og på midten av 1800-tallet vokste alle -11- barna opp. Allikevel ble gardsbruket lagt ned i 1901. Bestemorstua er restaurert og benyttes til firitidsformål

Det går traktorvei 1, 5 km fra Nedre Fjøslien til skogsbilvei med forbindelse til Grytelvveien. Underveis gjør vi en avstikker med til Tjyruomnen. Navnet forteller at her var tjæreproduksjon. I dag ligger to flotte hytter inntil Øgnevatnet. En vakker plass.

Vi går fram til Grytelvveien og følger denne vel 1 km tilbake til turens startpunkt. Siste kilometeren følger østsiden av den ville Grunntjønnelve. En gammel hestevei går nær elvas fosser og stryk, og kan følges på deler av distansen. Rundturen om Fjøslien gårdene er vel 6 km, og det kan være lurt å bruke kart og kompass eller GPS

Fra Fjøslien til Minneskleiv

Grytelva er grenseelv mellom Sigdal og Rollag, og adkomst inn i Trillemarka Naturrerservat fra Hiåsskogen følger den 9 km lange Grytelvveien til Tråenvatna. Grytelvveien (bom) tar inn fra FV 2822 ved Grimesundsvatnet

Badeliv i Grunntjønnelve

Vår tur starter fra stikkvei inn venstre fra Grytelvveien ved hyttegrend like før Grunntjønn. Fra FV 2822 er det omlag 6 km hit. Vi velger å sette bilen ved bru over Grunntjønnelva, og forsetter til fots 1,5 km til snuplass og startpunkt for blå merket tursti til Minneskleiv. Vel 200 meter nedenfor snuplassen ligger den gamle boplassen Øvre Fjøslien, ikke synlig fra veien, men stien til Minneskleiv har nok hatt gården som utgangspunkt.

Første del av den blåmerkede stien følger gammel tømmervei, men etterhvert er det bratt skogsti med et par utfordrende punkter opp mot sørspissen av Steinfjellet. Videre gjennom kupert fjellskog til den idylliske vollen under Minneskleivnuten, kollen bak setra. Fra Minneskleivsetra er utsikten sør og østover vid og storslått. En særdeles fin rasteplass ute på svaberget ytterst på vollen.

MInneskleiv seter

Fra (P) ved Grytelvveien er det omlag 3,5 km og 200 høydemeter hit. Ved Minneskleiv er det stidele hvor vi kan forsette enten mot Langseterfjellet eller til Rollagstjern. Etter hvil og nisterast velger å snu her, og nyter heller fine utsiktspunkter på tilbaketuren. Turen er omlag 7 km tur-retur fra Grytelvveien.

Rundtur fra Fjøslien om Bufjellsetre, Svartetjønn og Løkeset

Også denne turen starter vi fra stikkvei inn venstre fra Grytelvveien ved hyttegrend like før Grunntjønn. Det er avkjøring og (P) ved bru over foss i Grunntjønnelva. Vi krysser brua, passerer bom, og fortsetter på vei forbi 7 – 8 hytter om lag 1,5 km til merket tursti mot Minneskleiv. Herfra går vi 200 m tilbake og tar inn på sti ned lia til Øvre Fjøslien. Opp til venstre på vollen tar gammel hestevei inn. Vi skal følge denne.

Hesteveien/stien er rødmerket hele veien fram til Bufjellsetre, den er vel 4 km og 400 meter opp fra Fjøslien. Siste par km går på høyde 800 m over sva, lyngheier og glissen fjellskog før forbi de to Langevatna og slakt ned til Bufjellsetre og Bufjelltjønne.

Det går blåmerket sti inn bak utedoen ved hytta som er satt opp ved Nedre Bufjellsetra. Vær litt OBS ! her. Stien er utydelig, men dreier østover og opp lia mellom Bufjellnatten og Himmelsynnatten. Merkingen er vrien å følge før en kommer opp til lite tjern. Nord om dette finner vi igjen blåmerkene og stien er grei å følge nordøst av Svartetjønn.

Ved utløpsoset til Svartetjønn er det skiltet stikryss, og vi skal ta venstre på blåmerket stil mot Løkeset. Stien er ryddet og grei inn på bratt fallende tømmervei. Underveis passerer vi grensen til naturreservatet. Tømmerveien følges til Løkeset hvor inn på skogsvei. Bra Bufjellsetre til Løkeset er det vel 4 km. Vi følger skogsbilveien 1.5 km nordover til endepunkt. Videre langs merket traktorslep til Nybu ved Øgnesvatnet.

Herfra langs gammel bilvei 1 km til hestevei tar inn venstre til Nedre Fjøslien. Det er en gammel hestevei de 400 m mellom Nedre og Øvre Fjøslien. Trefall og krattskog gjør bruken utfordrende, men fortsatt mulig å følge. Fra øverste gården inn på den gamle veien tilbake til Grytelvveien. En real rundtur på 15 km hvor GPS og spor veiviser vil være til stor nytte,

Til Langsetervarden og over Steinsfjellet til Grønnlia

Langseterfjellet er et dominant snaufjell som strekker fra Minneskleiv i sør til Tråenvatna i nord. Fjellpartiet ligger sentralt i Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat med storslått utsikt til alle sider. En stor varde prydet toppen på 859 meter. Like under toppunktet ligger vakre Vardetjønn. Det er merket turstier fra sør (Fjøslien om Minneskleiv) og fra nord (både fra Tråenvatna og Øytjønn)

Denne turen har Grunntjønnelve som utgangspunkt, og fra veg bom ved bru over foss tar vi beina fatt og følger vei sørover 1,5 km til skiltet og merket blåsti til Minneskleiv. Det er omlag 3,5 km kupert sti til setervollen under Minneskleivnuten. Siten videre tar inn nordover like ved den øvre seterbygningen. Stien går bratt opp til sørspissen av Langseterfjellet. Et stidele viser merket sti mot Grønnli. mens vi skal følge sti mot Langsetervarden. Herifra følger stien fjellryggen nordover vel 1,5 km, hele strekningen med utsikt østover mot Sigdal, sørover mot Flesberg og vestover mot Rollag. Lettgått terreng med varder der været har skurt vekk blåmerkene. Vi passerer Vardetjønn på høyre side føropp til Langsetervarden. Flott utsikt og flere lune rasteplasser.

Vi velger å følge samme vei 1,5 km tilbake til stidele. Denne gangen tar vi østover mot Grønnlia. Stien hår over myrer og sva i vestkanten av Steinsfjellet før ned til det fine skogsvannet, Grønlitjønn. Det er merket sti herfra ned til Grunntjønn og Grytelveveien. Sien er bratt og eksponert, så forsiktighet kreves (Pr. juli 2021 er stien ufremkommelig omlag halvveis ned pga. vindfall, rotvelt og toppbrekk). Alternativ vei fra Grønnlitjønn er å gå opp igjen på fjellryggen og følge denne 1,5 km rett sørover til møte med stien mellom Fjøslien og Minneskleiv. Stien som vi benyttet tidligere på dagen kan nå følges tilbake til Grunntjønnelve. Dette blir en real, men flott dagstur på vel 13 km

Fra Tråenvatna til Langseterfjellet

Hyttegrenda ved Tråenvatna er endepunkt for Grytelvveien som tar inn fra FV 2822 Hiåsskogen ved Grimesundvatnet. Grytelvveien er 10 km lang og har vegbom etter 1 km, og det er P-plass i Helvete (ja, det heter så). Det er en fin kjøretur som følger Grytelva og skogsvannene Grytevatn, Øgnevatn, Rebbe og Grunntjønn før første Tråenvatnet

Vi starter turen på Sigdalsiden av kommunegrensa mot Rollag. Straks inne i nabokommunen går vi inn i Trillemarka og Rollagfjell Naturreservat. Det er merket sti til Langseterfjellet. Stien starter ved skiltet på nordsiden av det ytre Tråenvatnet, følger vannkanten og dreier så over myra nord for vannet. Hold venstre etter passering på bru og følg stien på baksiden av hytte. Stien går opp lia på østsiden av Tråennatten, og på sørsiden ligger tuftene etter Tråen langseter. Navnet forteller at her inne hadde bønder i Rollag seter. Det var ikke uvanlig å ha to utmarksetre; heimesetra dit man flyttet buskapen ved pinsetid, og ei langseter der buskapen var i sommerukene.

På vei til Langseterfjellet

Stien fortsetter stien sørover til Langsetervarden. Herfra ser vi store deler av reservatet. Lenger vest ser man Gaustadtoppen og fjellene i Numedal. Det store skogsvannet vest for Langsetervarden er Rollagstjønn. Mot nord ser vi Borofjell og Slettefjell

Vi følger samme vei tilbake til Tråen langseter, men følger nåå stien ned lia til Vesle Øytjønn. Her er det litt bratt, så gå forsiktig. Stien fortsetter rundt nordsiden av vannet og rundt til bekken som renner ut fra Store Øytjønn. Kryss bekken og følg sti ned til det indre Tråenvatnet, og videre ned til myrpartiet nord for det ytre Tråenvatnet. Turen er vel 7 km, og uten store utfordringer.

Fra Frøvollseter til Skålasetrene

For adkomst til Frøvollseter så følge FV 287 forbi Eggedal sentrum til avkjøring venstre side mot Vestbygda. Etter tre km er det skiltet innkjøring «Madonna» til bomvei, Frøvollsetterveien. P-områdene ved Frøvollseter er først og fremst utgangspunkt for turer langs «Madonnastiene» (ja, det er to …) til Madonnaen på Bjønnskortenatten.

Det de færreste vet er at det er en spennende, og delvis merket sti vestover fra Frøvollseter til Skålasetrene, om lag 5,5 km hver vei. Det kan være litt utfordrende å finne startpunktet for stien, men om en følger stien opp veien til siste hytta, så tar stien (litt gjengrodd) inn høyre 50 meter før hytta. Etter 20 meter er stien åpen og grei å følge opp lia og på gangbruer over myrområde til Delestjenn. Her stopper merkingen, men stien er grei å følge langs østbredden av tjernet til passering av bekk.

OBS ! Her tar skiløype-trasé venstre, men traséen krevende å følge på sommerføre. Bedre å ta høyre etter bekken og følge terrenget mot nordøst 300 meter til møte med den gamle seterveien opp Stavalidalen mot Skålasetrene. Denne stien er godt vedlikeholdt og lett å følge forbi Hellestjenn og gjennom Søteliskaret fram til vollen med setrene Lurenhol og Kampenhaug. Fra sistnevnte er det en knapp km på merket sti til neste vollen med Skålaseter, Røyslandsseter og Bøseter. Vi valgte samme trasé tilbake.

Langs gamle stier Kvernhusvatnet til Vardefjellsetre

Adkomst til Kvernhusvatnet er innkjøring fra FV 287 Sigdalsveien/Eggedalsveien ved butikken i Nedre Eggedal. Herfra følger vi Nedalsveien (bomvei med QR-kode) forbi Nedalsvatnet til nordenden av Kvernhusvatnet. Om lag 10 km til vegkryss, hvor vi parkerer ved innkjøring til Gammelseterveien. Vi går 300 m fram og bru over bekk. Gammel umerket sti tar inn høyre straks etter brua.

Stien er noen steder tilgrodd så bruk av GPS for å holde seg på stien anbefales. Stien går på vestsiden av Repetjenn før bratt opp på markert åsrygg sør for Mjovatn. Stien forsetter vestover til inn på tømmervei. Vi følger veien til gammel hestevei/sti mot Vardefjell tar opp venstre mot nordvest. Det er vel 2,5 km hit hvor vi har Mjovatn på høyre side. Stien mot Vardefjellsetre passerer kun 30 m vest for Mjovassetra (litt vrien å oppdage). Stien gjør etter 600 meter en krapp sving mot vest og vi kommer opp i åpent terreng. Vi fortsetter over fjellrabber rett vestover (GPS’n viser vei) , passerer bekk før slakt ned i myrsøkk. Fra Mjovatnet og hit er det drøye 2 km.

Vardefjellsetre er vanskelig å oppdage fra denne siden, men straks vi krysser bunnen av dalsøkket ser vi de første seter-bygningene på en høyde foran oss. Det står fortsatt 7 bevarte bygninger på denne setra som var felles for tre Rollag-gårder. Etter vel fortjent rast tar vi samme vei tilbake. T/R om lag 10 km.

Fra Gammelseterdalen til Mesetrene

Adkomst til startpunkt i Gammelseterdalen er fra FV 287 «Sigdalsveien/Eggedalsveien» inn på Nedalsveien (bomvei med QR kode) i Nedre Eggedal. Veien følges forbi Nedalstjennet og Kvernhusvatnet til vegkryss etter 10 km. Ta venstre inn på vei forbi Øytjenna til endepunkt i Gammelseterdalen. Det er 3,5 km hit fra Kvernhusvatnet.

Det er gammel hestevei innover dalen hvor vi etter 1 km ser vollen med Gammelsetrene foran oss. Vollen ligger i dag på kommunedelet mellom Sigdal og Rollag, og det har historisk vært uenighet om eierforhold

Gammel sti mot Mesetrene tar inn like før den nordligste setra, og følger høyre kanten av 700 m lang myr før opp tydelig bakke (skiløype-trasé) til mer åpent terreng. Stien passerer over et par små myrer før passering av bekk. Litt vanskelig å se stien videre, men fortsett 90 grader på bekken og opp svak stigning gjennom fjellskog. Det er en fordel å følge sti-angivelse på GPS for kun stedvis er det fortsatt far etter den gamle stien. Fra Gammelsetrene er det knappe 2 km til Øvre Meseter. Herfra er det merket sti om lag 400 ned til to de to andre Mesetrene.

Det er merket sti sørover fra Mesetre til tømmervei som kommer opp fra Rollag. Det skal være gammel sti 3, 5 km langs Raubekk, forbi Lislevatn, og videre langs Tomra til møte med tømmervei mot Grautnebb. Denne kan følges 1,5 km til Låkåsetvatnet hvor møte med skogsbilvei. Her tar vi venstre, passerer Låkåsetra fram til endepunkt for veien. Herfra er det merket tursti 1,5 km tilbake til (P) i Gammelseterdalen. Til sammen er runden 13 km.

Herfra er det merket tursti 1,5 km tilbake til (P) i Gammelseterdalen. Til sammen er runden 13 km.

%d bloggere liker dette: