Scroll nedover på siden for turbeskrivelsene
Med Sigdal midtre tenker vi her på dalføret øst og vest for Simoa og Soneren fra Tukudalen i sør til Båsum i nord. I øst tar vi med skogsarealet fram til Krødsherad grense og åssiden fra Velstad i sørvest til grensen mot Trillemarka Naturreservat ved Båsum i nordvest. Kråkefjorden og vakre Soneren ligger sentral i området
Prestfoss er “hovedstaden”i Sigdal Kommune. Med Sigdal Rådhus, Holmen Soknekirke, Sigdal Barne- og Ungdomskoler, idrettsanlegg, Sigdalsheimen bo og dagsenter, Sigdal Museum og Folkemusikksenteret er mange samfunnsfunksjoner samlet i Prestfoss
Sigdal er ei landbruksbygd hvor tradisjonsrike gårder ligger som perler på snor i dalbunnen langs Simoa og inntil Soneren og Kråkefjorden. Prestfoss har ingen utpreget “tettbebyggesle”, og de aller fleste som bor her har natur og turmuligheter tett innpå seg
Fotturer i Sigdal midtre
Til gamle boplasser i Velstad og Eikje skogene
Til langt ut på 1900-tallet bodde flere familier på plasser ryddet i utmarka til gårdene Velstad, Eikje og Rolfstad på vestsiden av Simoa. Gamle hesteveier og stier knyttet de små brukene til bygda og til hverandre. Skogsområdet er i dag lett tilgjengelig, det har fint turterreng og verdifull kulturhistorie
Vi velger å starte vår tur fra grustaket ved Velstad. Adkomst hit er via FV 2818, Vestsideveien, til Velstad gård, og vel 1 km inn til grustaket (skiltet avkjøring). Straks nedenfor grustaket tar vi inn venstre og følger vei fram til Hellum. Videre på traktorvei inn ved Elverum til Langerudsmoen. Videre på gårdsvei til Lillemoem, og på sti til Dalen Vi tar venstre og følger bakkene opp til boplassen Vinnord, som var bebodd til 1905. I dag blir plassen benyttet til fritidsformål. Vi passerer hytta og fortsetter på sti nordover til møte med tømmervei fra Eikje. Vi følger denne kort stykke før inn på sti til Enterud, også en tidligere boplass, men i dag uten bygninger. Vi kommer inn på tømmervei og senere skogsbilveien som vi følger til den vakre plassen Dalen. Her bodde det folk til utpå 1950-tallet. På bruket Dalen står fortsatt stue, stabbur og låve vel restaurert, og tun og eng er velstelt og innbydende for besøkende
Like nedenfor Dalen går tømmervei inn til høyre. Etter et par hundre meter tar sti av høyre, og vi følger denne stien sørover forbi Kjemperud til Langerudsmoen, og herfra på traktoveien vis-s-vis Vestsideveien tilbake til Elverum, Hellum og grustaket ved Velstad. Turen er middles tung, og om lag 10 km lang
Til boplasser i Rolfstad og Eikje marka
Sør for Prestfoss på østsiden av Grågalten ligger storgårdene Rolfstad og Eikje. I utmarka til gårdene har det av gammelt av vært flere husmannsplasser drevet som småbruk av driftige familier. Skogen har vært en viktig ressurs for gårdene og en viktig arbeidsplass for husmenn og gårdsarbeidere. Det finnes flere gamle drifteveier/hesteveier og stier i åsen. Verdifull kulturarv ligger er i boplasser og led
Vi starter vår historiske vandring fra Prestfoss Samfunnshus og tar fatt på bakkene opp til Mollerud. Her passerer vi elva Saltåa på bru, krysser skogsbilveien som kommer opp fra Rolfstad, og fortsetter rett fram til bebyggelsen på Neggen, gammel husmannsplass under Rolfstad. Vi fortsetter på sti til Buskerudgrinda, og følger veien til Fjøsmoen vel 100 m ovenfor Rolfstad. Vi tar til høyre og følger traktorvei sørover forbi Stensrud til Ravnås. Herfra følger vi tømmervei og fin skogsti gjennom småkupert terreng omlag 2 km til husmannsplassen Dalen, hvor det kan passe med en rast
Tilbaketuren legger vi langs skogsbilveien til Eikje-gårdene og videre langs Vestsideveien forbi Nedre og Øvre Rolfstad, hvor 400 år gammel stue er bevart. Herfra til til Prestfoss Samfunnshus. Turen er omlag 9 km lang
Vintertur i Ramstadmarka og Holmenåsen i Prestfoss
Vår tur har Prestfoss sentrum som utgangspunkt. Vi følger veien mot Ramstad hvor vi tar inn på brøytet skogsbilvei til “Karl Johan”. Dette er møtepunkt for flere merkede og umerkede sommerstier mot såvel Krødsherad som til Ramstadgruva og Holmensetra. Om vinteren krever de turmålene ski på bena, mens vår tur normalt kan gjennomføres med vinterstøvler med pigg eller brodd. Fra “Karl Johan” følg vei sørøstover forbi Presttjenn til Småvollane. Videre et kort stykke langs scooterspor før inn på ny traktorvei som kan følges til Skartum. Videre om Solvang til Prestfoss sentrum. Turen er omlag 9 km lang. Går du alene ta med mobilen, og fortell en venn hvor du har tenkt deg.
Med vinterstøvler gjennom solrike Tukudalen i Sigdal
Tukudalen er bygda sør for Prestfoss, der FV 2894 tar av fra Sigdalsveien mot Krøderen. Tukudalen ligger solvendt og egner seg godt for en vintervandring langs lite trafikkerte veier. Vårt utgangspunkt er info-tavle ved Sigdalsveien 300 m forbi avkjøring mot til Krøderen. Herfra går vi 200 m tilbake og tar inn på Nedre Reistadveien. Denne følger vi forbi Piskerud og Tukua til Nedre Reistad. Her tar vi til venstre og følger fylkesveien 1,5 km før inn på Reistadveien. Denne passerer ytterligere tre Reistadgårder før veien dreier vestover og kommer ut igjen på fylkesveienFV 2894. Vi følger veien tilbake til vårt utgangspunkt. Dette er en vakker rundtur, og spesielt på en solrik dag. Se an vær og føre, og sko deg med tanke på glatte partier. God tur !
Med Prestfoss og Soneren i fugleperspektiv
Olhovd troner stolt over Sigdals hovedstad. Derfra kan store deler av den vakre bygdas, skoger og fjell betraktes. Det er en litt krevende opptur (450 m stigning) fra Prestfoss sentrum til Olhovd, men ikke verre enn at de aller fleste klarer turen om en bare tar tida til hjelp. Med start fra Samfunnshuset følg Kringstadbakken forbi barneskolen til du møter Rustanveien. Følg denne til Rustan hvor inn til venstre på veien opp bakkene til Hovden. Fra Hovden er det sti/tråkk de siste 400 metrene til utsikten på Olhovd. Tibaketuren kan alternativt legges om Kvilarhaugen (kort stykke i kanten langs skiløype), og på brøytet skogsbilvei ned til Rolstad eller inn på Mollerudveien tilbake til Samfunnshuset. Turen er 6 – 8 km avhengig av returvalg.
Theodor Kittelsens fotspor til Hellerudflya
Vinteren nærmer seg, men så lenge snøen uteblir kan en høstlig barmarks-tur være flott nå som lufta er klar, telen gjør stien tydelig og terrenget åpner seg etter lauvfall. En av Sigdals fineste utsiktsturer er den fra Lauvlia til Hellerudflya. Første kilometeren følger du Gamleveien fram til Stubberud, hvor merket sti tar deg sørover i jevn motbakke de drøyt 300 høydemetrene opp til flya. Vel oppe er utsikten helt fenomenal. Norefjell, Eggedalsfjell, Slettefjell danner synsranden, og rett under deg ligger Soneren med Andersnatten som steilt reiser seg i nordvest. Hele tilbaketuren byr på vakkert rundskue. Turen er omlag 7 km fram og tilbake.
Rundtur om Berganvarden (452 m)
Fra Bergan gårdene ved FV 2820, Eidalsveien, er det merket og skiltet tursti til Berganvarden. Dette er en attraktiv sommertur på omlag 5 km én vei. Første halvdel av turen følger vi gammel tømmervei gjennom glissen furuskog, mens siste delen går på god skogssti over svaberg avbrutt av korte myrpartier. Siste kilometeren åpner terrenget seg og utsikten er riktig fin. Oppe ved selve varden er det informasjonstavle, bålplass og hvilkebenk. En avstikker til slipplass fra 2. Verdenskrig er merket.
Det er merket sti vestover og ned igjen fra Berganvarden. Denne kan med fordel velges som retur, stien ender også ved Bergan gårdene. Første del denne stien krysser topplatået vest for varden før det bærer slakt utover. Etterhvert åpnet utsikten seg mot mot Soneren, Flåganflaget og Skjærsnatten.
Nedturen byr på et par sva og bekkefar som kan være litt utfordrende ved regnvær. Siste del går gjennom skogen fram til jordekanten ved Bergan. Rundturen er drøye 10 km, og vurderes som middels tung.
Langs gammel ridevei mellom Prestfoss og Eidal
Før det kom bilvei langs østsiden av Soneren var det gang og ridevei som knyttet folk fra bosettingene i Eidal og Bergan til kirke og handel i Prestfoss. I dag er “gamleveien” merket som tursti mellom Vik, nord for Prestfoss, til Bergan gårdene sør for Eidal. Strekningen er omlag 5 km hver vei.
Vi velger å starte turen fra Øvre Vik. Adkomst fra FV 2820, Ramstadveien, omlag 3 km fra Prestfoss. Først opp langs gårdsveien til Øvre Vik. Litt ovenfor gården går turstien inn til venstre. Det er bratt opp til utsiktspunkt og hvilebenk på Tollevsplassberga. Herfra ser vi ut over Kråkefjorden og Prestfoss. Videre på lettgått sti over småmyrer og svaberg til Kvennebekken, hvor fundamentene etter kvernhus forsatt står. Her er også satt opp fin gapahuk. Vi er omlag halvveis så fint med rest her.
Videre slakt utover gjennom glissen furuskog til Flåbekken og videre til Bergan. Om en ikke har plassert bil her er det bare å snu, og følge merkingen tilbake til Vik. Er det finvær er dette helt greit for de fleste. Det er mindre bratt opp fra Bergan, og turen er både spennende og fin, og aldri helt den samme med blikket festet motsatt vei
Langs “Kristenveien” til Grågalten
Rett sør for Prestfoss troner Grågalten (735) som en avrundet svinerygg. Kollen fremstår som et naturlig turmål, og det er skiltet og merket flere turstier til topps
Vår tur starter fra “Kvilarhaugen”, et parkeringsområde på skogsbilvei (bom) opp fra Rolfstad Gård, FV 2818, Vestsideveien, én kilometer sør for Prestfoss bru. Bilveien går i slyng oppover til vårt startsted. Vi tar fatt på fotturen ved først å følge skogsbilveien tilbake 200 m til anvisning “Kristenveien” på høyre side. Turstien som er merket med blå “gåmann-skilt” begynner raskt å stige i terrenget, og det kan være lurt å rasjonere på kreftene; vi skal opp vel 400 høydemeter før vi når dagens mål . Vi passerer første kilometeren gjennom tett granskog som siden gradvis tynnes oppover i den bratte lia. Underveis passerer vi “Bjønnestillinga” hvor det er fin utsikt ned til Simoa og gårdene på begge sider av elva
Skogen endrer seg etterhvert til myrområder med bergrabber og skrinn fjellskog. I et skogsnar står skilt og peker til “Urianskorta”, ei hule der en fredløs gjømte seg tidlig på 1800-tallet. Stien dreier etterhvert mot nordvest, opp de siste bakkene, og vi når fram til den flotte varden på Grågalten
På nedturen går vi forbi en litt merkelig innstallasjon nær toppen av Grågalten. Er visst et “radiofyr” som støtter flytrafikk. Vi følger den merkede stien mot nordveist forbi gammel nikkelgruve og videre nordover til Olhovd og Hovden. Herfra følger vi veien et par hundre meter før sti /skiløypetrasé tar inn til høyre og leder oss tilbake til Kvilarhaugen. Dagens tur er omlag 10 km, og den er middels tung for menigmann.
Over Uksåsen til Dugurdmålnatten
Nordøst ved Soneren ligger den lille Eidalsbygda hvor veiforbindelse til Bjøre på Krødsheradsiden. Omlag 1 km videre nordover langs FV 2820 kommer vi fram til Krøderen Elektro, avd. Sigdal. På motsatt side av veien er det P-plass, og sti er merket herfra om Uksåsen til Dugurdmålnatten
Det er en variert og riktig fin dagstur som starter i slak motbakke opp til Uksåsen. Vi kan tenke at denne åskammen er populær for fyrrige elgokser for her er flust med deres etterlatenskaper. Stien videre passerer åpent myrområde med sva og koller. Vi passerer gammel danseslette og utsiktspunkt mot Båsheim- og Strandgårder. Stien fortsetter nedom dalsøkk med granskog og tar på ny oppover forbi Igletjenn og inn på østsiden av Dugurdmålnatten. Siste biten av stien opp er bratt og har et par spennende punkter hvor hjelpetau er festet. Vel oppe er utsikten upåklagelig. Rett vest ser vi mot den glatte veggen på Andernatten, bakom troner Borofjell og Slettefjell. Mot sørvest har vi hele Soneren med Gråfjell som kulisse. Snur vi oss mot øst ser vi mot Berganvarden og Røvsåhøgda. Mot nord ligger Norefjell
På Dugurdmålnatten finnes rester etter en bygdeborg fra folkevandringstiden omkring 500 år etter Kristus. Det var en utrygg tid der røverbander plyndret gård og grend. Da søkte innbyggerene opp til ugjestmilde topper hvor de kunne forsvare seg. Dugurdmålnatten hadde et slikt forsvarsverk.
Turen tilbake legger vi denne gangen samme vei som vi kom opp. På myrområde ved Uksåsen står en anvisning til et gammelt skjerp i åssiden mot vest. Det er mulig å ta denne avstikkeren tilbake til P-plass, men …med respekt for de gamle gruvearbeidere … det er ikke mye å beskue, og veien er uryddig og vanskelig å følge
Til topps på Tekslehogget, Hiåsskogen
På toppen av Tekslehogget møtes grensene mellom Flesberg og Rollag, mens grensen mot Sigdal ligger en knapp kilometer lenger øst. Teksehogget stikker opp som en markert tind fra omgivelsene, og blir derfor et selvsagt turmål for mange i nabobygdene, Lyngdal, Flesberg og Prestfoss. Adkomst til startpunkt fra FV 2822, Lyngdalsveien, inn på merket sidevei mot Teksle. Veien deler seg senere, og det er bomvei til Hovet og (P) Tekslehogget. Stien opp er merket, og det er kun 2 km til toppen. Men det er bratt og tungt før en kan nyte utsikt og oversikt. Tekslehogget er formet som en rygg med styrtning mot vest. Følg hele ryggen før du snur, men vær forsiktig på kanten.
Selv om fjellet kun er 721 meter høyt er toppen kun svaberg, stedvis dekket lyng og grastuster. I verket Norges land og folk fra 1895 beskriver Joan Vibe Tekslehogget slik;
Det styrter næsten lodret ned mod sydvest og har seet fra denne side, en form, der paafaldende minder om de Sundmør’ske og Romsdal’ske tinder. Fra toppen har man en smuk udsigt. Under sig har man Lyngdal og Vatnaasdalens elve og talrige vande, blant hvilke Løvnæsvandet sees isin helhed. Man ser endvidere Norefjeld og de øvrige Fjelde hinsides Sigdal, Sonern sjø og Sigdal kirke, fjeldene hinsides Tyrifjorden, halvøen mellem Tyrifjorden og Holsfjorden (Modums Finnemark), Skutrudhugget og Overskreia ved Modums blaafargeverk, Holtefjeldet ved Eker, Skrim og Jonsnuten i Sandsvær, Blefjeld i Telemarken og Synshøvd mellem Telemarken og Rollag.
Like under Tekslehogget ligger gårdene Teksle og Hovet vel beskyttet for nordavinden. Under 2. Verdenskrig hadde tyskerene ei brakke med lyttepost på Tekslehogget.