Scroll nedover på siden for turbeskrivelsene
I denne sammenhengen mener vi strekningen fra Lier grense på Øst-Modum ned mot Tyrifjorden og åssiden videre langs Vikerfossen og Bergsjø. Vi tar også med området øst for Drammenselva til grensen mot Eiker. Øståsen er Modums mest brukte turområde.
For moinger flest er Øståsen det navnet lokalbefolkningen bruker om den vestvendte delen av det store landskapet mellom Tyrifjorden, Lier og Drammenelva. Hele arealet blir i dag benevnt som Finnemarka. Området deles i dag mellom kommunene Drammen, Eiker, Modum og Lier. Mange moinger forbinder navnet Finnemarka med den tidligere skogsbygda «Finnemarka», det avgrensede området rundt skogsvannet Glitre, der skogsfinner bosatte seg på andre halvdel av 1600-tallet.
Øståsen, Modums del av arealet Finnemarka, er moingenes mest benyttede turområde. Til Øståsen er det enkel adkomst via flere skogsbilveier fra kommunens tre tettsteder Vikersund, Geithus og Åmot. Med flere enn femti matrikkelgårder under Øståsen, fører et stort antall gamle stiveier opp åsen til setervoller, skogsarbeiderkoier, jakthytter og fiskevann. Øståsen er et variert og vakkert turområde. Fra de mange utsiktpunktene gis vandrerne anledning til å beskue hjembygda, innrammet av blåner og fjell. Sammenhengende skogsstier og skiløyper vedlikeholdes, skiltes og merkes langsetter Øståsen. Mange av disse har også tilknytning til tømmerveier, stier og skiløyper som kommer opp fra nabokommunene Lier, Drammen og Eiker.
Lokalbefolkningen deler gjerne Øståsen inn i områder relatert til adkomst. Breiliveien fører opp fra Vikersund til den nordligste delen av åsen, til Breili og Finnemarka naturreservat. En annen inngang til Øståsen fra Vikersund er Heggesjøveien som gir gode utgangspunkt for turer mot Hestås og Hovlandsfjell. Fra Geithus leder Elgtjernveien til Sponevollen, et naturlig startsted for tur til Hovlandsfjell, Nykjua og Glitre. Fra Åmot går Damtjernveien til Engersetra. Merket sti fører til Glomsrudkollen, det høyeste punktet sør i Modum. Fra Engersetra er det mulig å følge den avstengte skogsbilveien til boplassene ved Jøssjø, Guritjenn og Glitre.
Langs”Gamle Finnevei” til Svarvestolen
Adkomst til “Gamle Finnevei” er fra FV 2832 ved Westad, omlag 200 m forbi Vassbunn. Herfra opp Snoterudveien til veibom Elgtjernsveien. Vel 100 meter forbi bommen viser skilt «Gamle Finnevei» inn til høyre. Turstien er blåmerket hele fram til Svarvestolen, tidligere boplass for flere familier, og nå ubetjent turisthytte tilhørende DNT Drammen og Omegn.
Gamle Finnevei var viktigste tilknytingsvei for de flere enn tjue boplassene på Modums side av Glitre. Det bodde og livnærte seg mennesker i Modums del av Finnemarka fra midten av 1600-tallet og de neste 300 årene. Det er naturlig å tenke på de som hadde Gamle Finnevei som sin “hovedvei” når vi tar fatt på de mange tunge bakkene opp fra Sønsteby (Westad). Først langs veien til Snoterud, så bratt opp til Slettbekkhovet, ny kneik opp til Langebruhovet, hvor vi krysser Ihlenvollveien, ny kneik opp til Paddeputt før vi passerer Ihlenvollen på høyre side. Fortsatt oppover til vi passerer 500 m-koten, så langs et par myrer før det bærer utover til Svarvestolen. Vel framme ved tømmerhuset er det tid for en velfortjent rast. Turen fra bygda og hit er omlag 5 km én vei.
Svarvestolen har sitt navn etter skogfinnen Peder Olsen som 23 år gammel kom fra Solør-traktene i 1648. Han fikk bygsel av presten på Heggen og ryddet plassen. Ved bekken satt han opp en vanndrevet dreierbenk til. Han fikk tilnavnet “Svarver” (dreier). Svarvestolen ble etterhvert en fruktbar plass med 90 mål dyrket mark. På 1800-tallet var det tre bruk pluss to husmannsplasser i Svarvestolen. Det er spennende å rusle i området som var bebodd helt fram til 1955.
Returen fra Svarvestolen gjør vi motsatt av veien vi kom. Gamle Finneveien er kultur ! Fra Svarvestolen kan tilbaketuren alternativt legges om Borkebu og over Finnebrenna for den som er trygg på å lese terreng og har med kart og kompass. Det var tidligere tilknytingsvei (gamle røde merker finnes fortsatt) over brenna fra Borkebu til Ihlenvollen hvor inn på Finneveien. Rundturen er spennende, men krever årvåkenhet da deler av stien er tilgrodd. Rundturen blir da vel 12 km lang
Rundtur om gamle boplasser i Finnemarka
Det har med sikkerhet bodd folk ved det store skogsvannet Glitre fra tidlig 1500-tall. Kanskje kom de første opp fra Lier allerede mens “Svartedauden” herjet nede i bygda. Skogsfinner kom til området omkring 1650; kanskje var de kun 10 – 12 unge menn. De var 2. og 3. generasjon utflyttede finner til Värmland og Solør, og de søkte etter ny jord når de ble for mange i hjemtraktene. På boplassene rundt Glitre bodde både etablerte nordmenn og de finskættede innflytterne side om side. Skogfinnene brakte med seg fremmedkultur som offerplasser, svedjebruk, rusefangst og badstuer. I Modums del av Glitre området er det tufter etter hele -28- boplasser. På langt de færreste bodde finner
Vi starter vår vandring fra Engersetra hvor siste P-plass før låst bom på Jøssjøveien. Adkomst fra Åmot via Mehlum og Damtjerveien (bom). Første etappe følger vi Damtjernveien 2,5 km forbi Store Vindsjø, Lille Vindsjø og Svarttjern. I en 90 graders kurve går bratt tømmervei opp til venstre. Her står skiltanvisning og start på blåmerket rundløype til boplassene. Et stykke opp i bakkene passerer vi tømmerstue, Nedre Borkebu. Litt videre kommer vi til en fin voll med gammel låve og ny hytte. Dette er Borkebu. Vi forstsetter langs turstien til Maritbråten. Her deler stien seg, og vi tar venstre mot Svarvestolen. Her er hovedhuset restaurert til DNT ubetjent turisthytte, mens andre tidligere bygninger kun etterlater seg hustufter. På det meste var det tre bruk her
Turstien fortsetter gjennom skog i lia over Guritjern (godt fiskevann). Her lå boplassene Svenseløkka og Nygård. Ved stidele tar vi venstre opp bakke til Bottolvs hvor det var to bruk og skole helt fram til 1946. Vi velger å forlate turstien ved Bottolvs, og følger i stedet traktovei ned til tømmervei. Vi tar venstre og kommer snart ned på skogsbilvei og Glitre. I vika nedenfor vegkrysset lå boplassen Støa, bebodd til frampå 1930-tallet
Vi følger skogsbilveien sørover omlag 2 km til plassen Glitre, hvor hovedhuset, 100 m opp i lia, er flott restaurert. Vi skal nå tilbake til turstien. Den går inn bak hovedbygningen og dreier nordvestover forbi boplassen Semsbråtan til Østre og Vestre Jøslia. Jøslia var bebodd til omkring 1930. Kun tufter igjen. Vi fortsetter vestover og kommer på ny til Maritbråten. Herfra er det ned bakkene forbi Borkebu og ned på Jøssjøveien. Tilbake velger vi nå å følge gammel tømmervei på sørsiden Vindsjøvannene til Engersetra. Hele rundturen er omlag 11 km lang, og uten store utfordringer. Ta gjerne med kart.
Fra Åmot Til Verpstjen og Bjørndalskollen
En mye brukt tur opp åsen fra Åmot er stien opp Bjørndalskleiva til Verpstjern og Brørndalskollen. Deler av denne turen går innom Øvre Eiker uten at vi registrerer dette. Turstart kan legges til P-plass utenfor Modumhallen for derfra å følge Kvartsveien til lekeplass. Herfra er det merket sti til trimkasse og videre opp den bratte Bjørndalskleiva til møte med Heståsvei. Her kan en velge å krysse veien og følge sti strake veien til kollen, eller som vi planlegger, å følge Heståsvei sørover omlag 2 km til veien krysses av merket sti som kommer opp fra Fjerdingstad (gammel hestevei).
Vi følger denne stien oppover og passerer jaktposten “Kaffekokeriet”, hvor bålplass, sag og kjele er behodt på plass. Videre oppover like under kolle og fram til myr. Her tar umerket sti av mot venstre. Denne fører til idylliske Verpstjern. I nordenden av tjernet er det merket sti videre knappe to kilometer til Bjørndalskollen, hvor sittebenk, grillgrop og turbok. Det er flott utsikt over Åmot med Døvikfossen, Buskerud Gård, Nykirke og Simostranda.
Stien ned er merket, men med et par bratte bakker før tilbake på Heståsvei. Denne gangen følger vi veien mot nord inntil veien krysses av Dælaveien, gammel hestevei til Jellum gårdene og Modumhallen. Rundturen er omlag 9 km, og byr på real trim
Om Knivesetra til Snaukollen og Dalatjern
Et merket turmål for folk sør i Modum er Snaukollen, eller Knivfjellet, som også brukes som navn på denne kollen på 661 m. Utgangspunkt for turen er Nygårdshøgda. Adkomst fra Åmot via Mehlumenga og på Damtjernveien (bom) og Dypingkollveien. Denne er stengt for videre kjøring ved P-plass Nygårdshøgda. Herfra er det merket sti om Knivesetra til Snaukollen
Stien fram til Knivesetra går i lettgått skogsterreng. Vi passerer tvers over vollen, hvor stien videre tar opp ved ei lita olle (alltid kaldt godt vann). Det er bratt oppover til vi kommer inn på gammel hestevei. Vi følger denne inntil buskaset tar veien tilbake, og kun smal sti videre. Vi kommer etterhvert til stidele hvor merkingen viser høyre opp kneik og over myr og kupert terreng til toppen av Snaukollen. Om vi velger å gå rett fram ved det forannevnte stidele kommer vi også til topps. Dette er en mer spennende variant, litt brattere, men etterhvert med fin utsikt mot Dypingen, Sandungen og Glitre
På Snaukollen er det to fine utsiktspunkter mot henholdsvis Eikerbygda og Holtefjelli vest og mot Glitreområdet og Drammensmarka med Øyvannet og Vrangla i øst. Etter rast og rundskue tar vi inn på blåmerket tursti mot Drammen. Det bærer raskt og bratt nedover til Snaukollvollen (bare tufter tilbake). Vi tar til venstre ved vollen og følger traktorvei ned til Dalatjern. Det går tømmervei hit, men vi ska ikke følge den, men traktorvei slakt opp venstre. Etteret par hundre meter tar umerket sti inn til venstre. Sien er tydelig og kan følges forbi Kalvetjern til Knivesetra og Nygårdshøgda. Rundturen har noen bratte bakker og litt ulendt terreng, men er bare omtlag 7 km lang
Rundtur om Dypingen, Sandungen og Åsvanna
Denne turen ligger i grenseområdet mellom kommunene Modum og Øvre Eiker, men er en av åmotingers mest benyttede tur-runde både på sommer og vinterføre. Startpunkt for turen vår er P-plass på Nygårdshøgda. Adkomst hit langs skogsbilveien (bom) opp fra Mehlumenga like nord for Åmot sentrum til veiskille ved (Mehlum) Damtjern. Her tar vi til høyre og følger veien til Nygårdshøgda. Videre vei er stengt med bom om sommeren, og om vinteren kjøres skispor i veitraseen
Vi starter turen vår ved å følge veien fra P-plass slakt nedover, først østover og så nordover til skiltet (Sandungen) tømmervei tar inn høyre. Etter 200 m er det skogssti videre forbi Fremre Laupenden (hvor stien passerer et hyttetun), og videre gjennom skogholt og over myr til Indre Laupenden. Herfra går stien slakt nedover mot Dypingen. Vi kommer ned på ny tømmervei som vi følger venstre langs bredden av Dypingen til utløpsoset hvor bru og veidele. Vi skal rett fram, og passerer snart minneplakett hvor vi kan lese at Norges første oppdrettsanlegg for ørret stod her inne på 1850-tallet. Vi ankommer Sanungsvollen, der skal ha bodd folk helt tilbake til tiden da “Svartedauden” herjet nede i bygdene
Vi fortsetter langs tømmerveien 1,5 km til skiløype-trasé tar opp bakke på venstre side. Stien tar oss forbi de top Åsvanna som passeres på nordiden. Vi kommer inn på ny tømmervei som vi følger til veidele med skiltanvisning. Vi tar venstre og følger veien over Dypingkollen og tilbake til Nygårdshøgda. Turen er middles tung og omlag 9 km lang
Fra Nygårdshøgda om Dælatjern til Trollåsen
Flere av turmålene til folk sør i Modum Kommune har startpunkt på Modum-sida, mens store deler av turen og selve målet ligger i Øvre Eiker. Turen til Trollåsen går i sin helhet i Øvre Eiker, men adkomst til startpunkt er Damtjernveien/Dypingkollveien fram til Nygårdshøgda. Her er det P-område foran stengt bom
Vi går forbi bommen og følger veien slakt nedover 300 m til start på skarp venstre kurve. Her står skiløype-anviser mot gammel tømmervei inn høyre side. Vi følger skiløype-traséen gjennom småkupert terreng, vel 2 km til idylliske Dælatjern. Her tar vi venstre og følger gammel vei nye 2 km til tømmervei tar opp høyre side. Denne følges i svak motbakke om lag 1 km til kryssing av blåmerket tursti. Vi tar inn på stien i retning Snaukollen. Ved etter passering av bekk etter vel 500 m tar sti (litt vrien å oppdage) inn venstre. Stien fører opp 400 m til Trollåsen hvor en klynge store furuen kler toppen. Det er flott utsikt mot Dypingen-Sandungen-Glitre.
Etter rast går vi tilbake til den merkede turstien som vi følger forbi Tretjenna til Snaukollvollen. Herfra kan vi følge dårlig tømmervei ned til Dælatjern og deretter langs skiløype-traséen tilbake til Dypingkollveien og Nygårdshøgda. Eller vi kan fortsette på den merkede turstien bratt opp til Snaukollen, og videre på ny slåmerket sti ned til Knivesetra og Nygårdshøgda.
Til “røverhule” og “trimkasse” i Bjørndalsmarka
En artig tur med utgangspunkt Åmot sentrum er turen langs gangvei forbi Bjørndalen til Skreppen og Flintgård. Her tar vi inn til venstre og følger Skillebekk, kommunegrensa mot Øvre Eiker oppover forbi utefjøs på tømmervei (scooterspor på vinteren), krysser kommunegraesa til “røverhula” og fint utsiktspunkt over Fjerdingstad. Omlag fire km hit. Tilbake på tømmervei til Modum og “trimkassa” i Bjørndalsmarka. Herfra er det merket tursti til lekeplass i Engerhagen. Videre gjennom boligområde tilbake til Åmot sentrum.
Rundtur om Glomsrudkollen, Maurtjern, Zinkgruvene og Åstjern
Det er flere stivalg for turen til Glomsrudkollen som med sine 597 m rager høyest over Åmot. I Glomsrudkollen var det gruvedrift fra 1870 fram til 1910. Det var zinkblende som ble brutt, og det ble tatt ut omlag 20 000 tonn. Ved gruvene arbeidet på det meste 56 mann. De hadde arbeidsvei fra Åmot om Åstjern.
Der et 500 høydemeter fra Åmot til Glomsrudkollen, og vi velger derfor å kjøre et stkke oppi åsen før vi snører turstøvlene. Til startpunkt følger vi Damtjernveien (bom) opp fra Mehlumenga til avkjøring venstre side etter 1,5 km, og følger Holotjernveien 1 km til P-plass foran normalt låst bom. Vi rusler veien videre og kommer snart inn på skiltet og merket sti (traktorvei) oppover. Det blir gradvis brattere inntil vi når den lille hytta Robu. Det bærer fortsatt oppover, men bakkene brytes av myr og lite platå med Holosetra før en siste kraftanstrengelse opp til tårnet på toppen
Etter rast bærer det utover mot Maurtjern og Zinkgruvene. Ikke så mye å se lenger, men info-tavle forteller litt historikk knyttet til eiere og drift. Vi fortsetter nedover hestevei til ei gammel løe. Like nedenfor denne tar umerket sti inn til høyre. Dette er den gamle arbeidsveien til bygda. Vi følger stien forbi Åstjern og krysser ettehvert ny tømmervei før vi kommer ned på Holotjernsveien. Denne gangen tar vi til høyre oh følger veien 500 m tilbake til P-plass. Turen er omlag 8 km og g med ganske tunge første del til toppen
Fra Sønsteby over Glomsrudkollen til Holo og Ihlen
Med Vassbunn (YX) på Geithus som utgangspunkt kan Glomsrudkollen, høyeste punktet sør i Modum, nåes fra to sider. På denne turen velger vi å følge Heggenveien 300 meter til Westad hvor tar til høyre og følger Snoterudveien forbi den søndre Sønsteby-gården til vegbom. Herfra følger vi Elgtjernveien til like forbi ferist hvor “Gamle Finnevei” tar inn til høyre. Vi følger denne historiske stiveien omlag 1,5 km til møte med Ihlenvollveien. Her tar vi høyre nok en gang og følger veien nye 1,5 km til endepunkt
Videre langs traktorvei til forbi lita rødmalt hytte, før inn på sti (på stokker over bekken) og etterhvert bratt opp til Glomsrudkollen. Etter velfortjent rast ved tårnet på toppen går vi 100 m tilbake veien vi kom, men tar nå venstre ned til Holosetra. Videre på blåmerket ned til merket stikryss hvor vi tar høyre til Holotjern. Herfra følger vi tømmervei til endepunkt 300 m lenger nord. Sti er merket herfra til bebyggelsen på Holo, hvor vi skal følge gammel vei nordover forbi Gustad til Ihlen (Vassbunn). Turen er 12 km, og den har drøye 500 m stigning,
Fra Sponevollen til tårnet på Hovlandsfjell
Adkomst til Sponevollen er fra avkjøring fra FV 2832 ved Sønsteby (Westad) hvor inn på Snoteruveien til vegbom. Videre på skogsbilvei, Elgtjernsveien, til stort parkerigsområde på Sponevollen. Det er skiltet og blåmerlket sti herfra til Hovlandsfjell. Første del av turen gåt forbi Storrjern før bratt opp i nordender av Langvannet til Flagervann, et av markas vakreste skogstjern. Der den merkede stien gjør en 90 graders knekk mot venstre, gjør en avstikker rett fram 200 meter og se utover Flagervann. Gå tilbake til turstien som nå stiger slakt opp til en markert rygg med utsikt i alle retninger. Over fjellrabber og nedom lite myrområde før opp til tårnet på Hovlandsfjell (675 moh). Turen hit er omlag 4 km.
For den som er trygg på bruk av GPS , kart og kompass eller er flink til å lese terrenget kan en spennende retur legges lenger vest på delvis gjengrodd sti forbi flere småtjern, et flott utsiktspunkt over Udrvann-skreia før passering av idylliske Fjelldammen. Derfra er det god sti ned igjen til Sponevollen
Om Flagervann til Nykjua
Også denne turen velger vi å bruke Sponevollen som utgangspunkt. Adkomst fra Sønsteby (Westad) Snoterudveien/Elgtjernveien (bom) til P-plass. Sponevollen hadde på begynnelsen av 1900-tallet flere seterbygninger. Til vollen kom driftevei fra Spone og Heggen (som hadde sin seter ved Langvannet), og stier fra Øren og Sønsteby gårdene var også tilknyttet Sponevollen
Denne turen krever god terrengforståelse, kart og kompass kan være til hjelp da deler av stiene er tilgrodd. Vår tur tar utgangspunkt Sponevollen. Herfra er det blåmerket tursti til Hovlandsfjell, og vi følger denne forbi Storrtjern, krysser Langvannsveien og klyver opp bakkene inntil stien gjør en krapp 90 grader retningsendring fra øst til nord. Knappe to kilometer og 200 meter stigning hit. Her skal vi fortsette rett fram på umerket sti til Flagervann. Tjernet ligger vakkert til med svaberg og holmer slik at det er vanskelig å se hele Flagervann fra ett og samme sted. På sør og vestsida er det lyng og åpen furuskog som omgir tjernet, mens det mot nord og vest er granskog og myr
Vi passerer Flagervann på sørsida langs umerket sti til gammelt skilt merket Nykjua med pil mot øst. Vi forlater Flagervann på en litt utydelig sti over myr i nordenden av lite tjern. Stedvis oppdager vi noen gamle røde merker. Vi krysser ny skiløype-trasé, og følger så myrdrag nordover forbi Rototjern og Krokputten. Så dreier stien østover, krysser bekk på bru, før vi kommer inn på skiløype-trasé langs myrdrag og senere traktorvei ned til Sneiseveien like sør for Lille Nykjua. Vi står nå på kommunegrensa mellom Modum og Lier. Herfra er det skilt som anviser veien til krigsminnesmerket ved Lille Nykjua. Fra Sponevollen og hit om lag 6,5 km over åsen
Etter god rast så snur vi og vandrer tilbake samme veien som vi kom. Nye 6,5 km. Denne gangen er det lettere å finne fram og bedre mulighet for å observere naturen rundt oss. Alternativ rute tilbake til Sponevollen er å følge tømmerveien forbi Sneisene til Kluftetangene, hvor inn på Heggenvollveien til Langvann, og langs Elgtjernveien tilbake til startsted. En lengre variant, 9 km, som totalt vil være mellom 15 og 16 km
Dagstur om Heggenvollen, Saga, Grunnvannet og Elgtjerna
Sponevollen er det naturlige utgangspunktet for også denne turen. Adkomsten hit er fra FV 2832, Heggenveien, ved Westad Industri, hvor opp Snoterudveien til vegbom og videre på Elgstjernveien til P-område og turstart. På denne turen følger vi skogsbilvei videre til Langvannet som vi passerer på bru over utløpsoset. Vi følger sti forbi flere gamle skogshytter i sørenden av vannet til Heggenvollen. Det går sti og senere tømmervei videre og forbi Karusputten før det bærer slakt utover bekkedal til Kluftetangene. Det er omlag 4 km hit. Vi er nå innenfor Lier kommunes grense
Vi tar til høyre ved Kluftetangene og følger tømmerveien langs Sneisebekken til Saga, gammel boplass hvor det har vært både tømmersag og vinteråpent serveringssted for skiløpere. Like forbi Saga kommer vi inn på skogsbilvei fra Justad i Lier til Glitre og Sandungen. Vi tar til høyre og følger veien forbi Grunnvannet til umerket sti tar inn høyre langs Elgtjernsbekken. Vi kommer etter kort tid inn på blåmerket sti fra Glitre og følger denne forbi de to Elgtjerna
Herfra følger tømmervei langs bekk tilbake til Langvannet hvor vi tok inn på bru over bekken tidligere på dagen. Vi rusler skogsbilveien tilbake til Sponevollen. Turen er variert, spennende og omlag 10 km lang
Sommertur nord på Hovlandsfjell
Fra 1901 ble vannet i Heggesjø vannene regulert til produksjon av strøm ved Spone Kraftsverk. Kraftstasjonen er for lengst lagt ned og demningene er i dag i forfall, men fremstår tydelig i landskapet, og den ved Damheggesjø egner seg godt til passering. Heggesjøvannene ligger nord og øst under Hovlandsfjell. Store og Lille Kroktjern ligger høyere i terrenget som en del av selve Hovlandsfjell-platået
For adkomst til startsted tar vi av fra FV 2832 ved Vikersundbakken og følger Heggesjøveien (bom) til P-område i enden av bilveien, der kun traktorvei går videre. Vi starter gåturen ved først å gå tilbake 100 m langs bilveien for så å ta inn på gammel tømmervei på høyre side. Etter nye 300 m tar vi inn høyre på (gammel) merket sti til Damheggesjø. Vi krysser skogsvannet på demningen i sør og kommer inn på (ny) merket sti som tar oss opp til tømmervei og hytta Fjellstua. Her krysser vi turstien fra Djupengrop til Hovlandsfjell ved sammenrast demning i nordendenav Langheggesjø.
Vi skal nå følger sti sørover langs det lange smale skogsvannet. Vær obs ! og hold til høyre ved stidele. Vi skal følge Langheggesjø omlag 2 km helt til sørenden der vi skal krysse over myr langs skiløypetrasé. Vi følger slyng opp bakke 30 høydemeter til sørenden av Store Kroktjern. Vi følger sti fram til hytte på vestsiden av tjernet. Herfra er det umerket, men tydelig klopplagt sti innover Hovlandsfjell. Vi krysser etterhvert turstien til Hovlandsvarden, fortsetter rett fram og ut åsen til parkeringsplassen. Turen er middles tung og omlag 10 km lang
Om Dam-Heggesjø, Lang-Heggesjø og Hvalsbroktjern
Deler av denne turen krever orienteringsevne, kart og kompass som en sikkerhet. Deler av turen følger gamle umerkede og delvis gjengrodde stier. Men det er en tur i vakker og variert natur. Vårt utgangspunkt er Heggesjøveien P-område nær endepunkt for veien. Vi følger bilveien tilbake vel 100 m før vi tar høyre inn på traktorvei. Etter nye 300 m langs tar vi til høyre inn på (gammel) merket sti til Damheggesjø. Vel oppe passerer vi utløpet på demning i sørenden av Damheggesjø. Stien videre er kupert, går over myr og bratt nedom bekken fra Lang-Heggesjø. Vel over bekken bratt opp til gammel tømmervei og sti til sammenrast dam ved Lang-Heggesjø.
Vi følger sti rett fram forbi dammen og over myr i nordenden av Lang-Heggesjø. Bratt opp på motsatt side fram til hytte, Disenbu. Stien går videre sørover et kort stykke før den dreier sørøst og følger skråning nedover til tuftene etter Gamle Disenvollen (skiltet). Sti fortsetter i samme retning og vi passerer lite tjern uten navn på venstre side. Her kommer vi inn på bedre sti som tar oss forbi Svarttjern til sti-dele like under Disenkollen. Det ligger ei flott ny hytte på høyeste kollen. Vi fortsetter over myra til Hvals-Broktjern. Vel framme ved gammel hytte i lia over tjernet har vi gjort unna 5 km
Vi legger første del av returen samme veien som vi kom; forbi Svarttjern til stidele ved det lille tjernet uten navn. Denne gangen følger vi den bedre stien vestover og kommer ganske snart fram til Langheggesjø, men denne gangen vel 400 m sør for dammen. Lang-Heggesjø er vel halvannen kilometer langt, men svært smalt i nord. Vi kan derfor krysse Langsjø på bru og ei stokklagt flyte-myr hvor det er aller smalest
På vestsida av Lang-Heggesjø er det bratt opp til vi etter vel fem hundre meter kommer inn på (gammel) blåmerket sti mellom Vikersund og Hovlandsfjell. Vi følger denne sørvestover til sti-dele i nordenden av myr. Her dreier den blåmerkede stien sørover, mens vi følger stien rett fram, Nå bærer det skrått nedover (vi kan skimte Damheggesjø mellom trærne på høyre side) på tydelig sti en drøy kilometer ned til Heggesjøveien og startpunkt for dagens tur
Fra Hoppsentret rundt Skittern og Urdvatnet
En fin rundtur i åsen sør for Vikersund Hoppsenter er vandring rundt Skittjern og Urdvatnet. Utgangspunkt er øvre P-område (ved hallen) ved hoppsentret. Vi går tilbake langs veien om lag 200 , og tar inn på Hovlandsveien. Vi følger denne forbi Hovland gårdene og passerer Øren gård til veidele etter 500 m hvor tømmervei tar bratt opp venstre. Tømmerveien følges opp åsen vel 2 km til markert høyde, Haugane. Herfra ser vi ned på Skittjern nede til venstre.
Vi følger tømmerveien videre østover og ser snart Urdvannet. Etter en ny km kommer vi fram til endepunkt for skogsbilvei. Vi følger veien til veikryss i enden sørøst enden av Urdvannet. Her tar vi venstre og følger veien langs vestbredden av Urdvannet til endepunkt etter om lag 2 km. Herfra er det blåmerket sti nye 2 km om Skittjern til møte med Heggsjøveien. Denne følges så tilbake til Hoppsentret
Fra Djupengrop om Hvalsvarden, Hvalsdammen og Austadsetra
Ved første øyekast framstår Hvalsknatten, dit skiheisen opprinnelig gikk, som det naturlige målet for topptur med Vikersund som utgangspunkt. På langt nær de fleste har vært utpå Hvalsvarden, 3 meter høyere, 300 meter lenger nordøst og med vid utsikt over Tyrifjorden. Denne turen følger bare delvis merkede stier. Ta derfor med kart og kompass eller bruk GPS
Vi velger å starte denne turen fra Djupengrop. Adkomst fra FV 284, Øst-Modumveien, inn på bomvei mot Breili, og avkjøring (ny bomvei) til P-område, infoskilt og utgangsområde for flere merkede turer. Vi går utenom vegbommen og går langs bilveien omlag 500 m til venstresving hvor parkering for hyttereiere. Vi tar til høyre her og føger sti rett vestover til nordenden av Hundtjern. Stien fortsetter rett vest over myr til møte med gammel blåmerket sti nordover. Vi følger denne bratt opp til møte med sti mellom Hvalsknatten og Hvalsvarden. Vi tar høyre og følger stien til tårnet på Hvalsvarden. Her er flott utsikt mot Tyrifjorden, Ringerike og Norefjell
Vi følger veien vi kom opp ned til “hovedstien” fra Vikersund mot Sandtjern og Breili. Vi tar til høyre og kommer raskt fram til Hvalsdammen, hvor vi passerer utløpsbekken over demining. Videre på st forbi httte på pynten “Turisten” og videre på god sti til møre med Austadseterveien. Vi følger veien fram til setervollen. Tid for rast
Det går sti videre til sørenden av Gammeldammen hvor opp kneik og inn på tursti fra Djuopengrop mot Hovlandsfjell. Vi tar til venstre og følger stien ned til Sandtjernvollen. Videre langs østsiden av Sandtjern og inn på sti over liten høyde før bratt ned til bilvei til Djupengrop. En variert og fin rundtur på 7,5 km
Over Sjutjernflata til Sandvollen
Vi starter denne skogsturen fra Djupengrop, sidevei (med egen bom) til Breiliveien (bom) som tar opp fra FV 284, Øst-Modumveien, ved Frydenberg. Herfra rusler vi veien tilbake tre hundre meter hvor vi tar inn høyre på tømmervei (låst bom) og kommer opp til Nysetra. Herfra langs tømmervei forbi Kroktjern, og på sti videre til Rødvollen Rødsetra. Herfra på sti over Sjutjernflaka forbi Hesteskotjern før inn på blåmerket sti like før Sandvollen. Omlag 5 km hit
Etter rast så velger vi å følge blåmerket sti mot Lier vel 100 m. Vi tar inn på fiskesti langs Sandtjern og fortsetter først sør- og så vestover langs bredden av tjernet inntil bredden snur mot nordøst. Her følger vi terrenget nordover og etter knappe 300 m så kommer vi inn igjen på blåmerket sti. Denne gang tar vi venstre og følger stien mot Vikersund. På vei ned mot Lårvika oppdager vi en liten anviser med pil til Danseplass; et berg formet som en stor terrasse i lia over skogsvannet. Det var møteplass her mens det enda var setring og hogstfolk på skauen. Vi følger den blåmerkede stien videre forbi Lårvika, Gørrputt og Gudbrandstjern til vi kommer fram til tømmervei ved Engelstadhytta. Veien følges tilbake til Djupengrop. Turen er omlag 10 km lang
Langtur om Sandtjern, De Pene Tjerna, Bumla og Lunnås
Denne turen starter vi fra Djupengrop, opp sidevei (med egen bom) til Breiliveien (bom) som tar opp fra FV 284, Øst-Modumveien, ved Frydenberg. Ved Djupengrop er veien videre stengt med bom, men vi kan følge veien til fots. Etter en knapp km tar vi til venstre opp tømmervei forbi Engelstad-hytta. Vi kommer nå inne på blå-merket sti fra Vikersund mot Breili. Vi følger dstien sør for Gudbrandstjern, passerer Gørrputt og noen myrer før vi kommer opp til Lårvika. Vi passerer tjernet på nordsida hvor stien klyver sakte, men sikkert på skrå oppover lia. Halvveis oppe passerer vi Danseplassen. Snur vi oss og ser tilbake så har vi fint overblikk gjennom glissen furuskog
Vi passerer 700m-koten før det bærer utover til Sandtjern og Sandvollen. Vi har gjort unna fem kilometer; første tredjeparten av dagens tur. Det er sti-dele ved Sandvollen, hvor vi nå skal følge blå-merket sti mot Lier. Stien vender sørover gjennom småkupert terreng med dalsøkk, myrer og glissen skog. Etter tre nye kilometer kommer vi til De Pene Tjerna. Det er tre av dem og de ligger som perler på snor på vår venstre side. Lurt å gjøre seg en stopp her, for som navnet indikerer er det vakkert her inne i Finnemarka Naturreservat,
Vi kommer fram til noen svaberg med mange små varder, og den blå-merkede stien vender nå 90 grader mot øst. Vi skal imidlertid vestover på umerket sti mot Bumla. Stien er ikke mye brukt, men noen gamle varder viser våkne øyne veien over svabergene sør på Bomleåsen. Fra svabergene så skal vi ned til utløpsoset på Store Bumla. Det er lett å miste stien her, men terrenget er oversiktlig og vi skal til sørenden av skogsvannet. Siste biten ned til utløpet (røys etter gammel demning) er sikret med tau. Det er vel så bratt opp på motsatt side, hvor stiger og tau , “Jakobsstigen”, er bygget for å unngå uhell. Vi klyver opp til Bomlekollen, og følger så umerket sti til Vesle Bumla og skogshytta Lunnås.
Lunnåshytta eies av Statskog, driftes av frivillige. Den står åpen for skogens kvinner og menn. Fra Lunnås følger vi tydelig og godt ryddet sti til denne kommer inn på den blåmerkede stien tilbake til Djupengrop. Vel framme har vi gjort unna 15 kuperte km
Til Sandvika og over Hestås
Turen har Djupengrop som utgangspunkt. Adkomst Djupengrop er sidevei til Breiliveien som tar opp fra FV 284, Øsmodumveien, ved Frydenberg. Vi tar på sekken og følger veien videre omlag én kilometer til skilt merket Sandtjern. Vi følger den blåmerkede stien opp til nordenden av Sandtjern hvor stidele. Vi fortsetter langs østbredden av Sandtjern fram til Sandtjernvollen. Her deler stien seg på nytt, og vi skal følge umerket sti mot venstre tvers over vollen. Vi går nå gjennom småkupert terreng og passerer et par myrer. Vel halvannen kilometer etter Sandtjernvollen passerer vi fint utsiktspunkt mot øst. Under oss ser vi de to Åsvanna. Stien dreier nå sørover og etter nok en kilometer så kommer vi fram til idylliske Sandvika.
Det ligger noen skogshytter ved Sandvika, som er omgitt av sva, myrer og glissen furuskog. Stien vår følger øst for tjernet før passerer myr i sør på artig bru. Vi fortsetter opp hyttetun og klyver opp kort, bratt bakke til bergkam. Vi er nå oppe på Heståsfjell. Umerket sti fortsetter mot nordvest. Den går nå i åpent fjellterreng, krysser myr mellom to små tjern og vi kommer fram til koselig rødmalt hytte «Fjellrosa» i østkanten av idyllisk tjern.
Tydelig sti tar oss nå nordover Heståsfjell til vi møter den blåmerkede «hoved-leden» fra Vikersund mot Hovlandsfjell. Vi tar inn på stien til høyre, og passerer Gammeldammen i lia over tjernet. Stien tar oss til Sandtjern, og kjenner oss igjen i det vi når fram til Sandtjernvollen. Herfra langs tjernet og ned bakkene tilbake til Djupengrop
Sommertur langs skiløype og sti til Breili
Breiliflaka er med sine 702 moh ansett som høyeste stedet i kartverkets Finnemarka (riktignok er Lauvåsen 500 meter lenger sør 2 meter høyre, men uten sti og utsikt som sin “lillebror”). Like under Breilis toppunkt har Forsvaret sin tidligere radarstasjon. Fra Breili kan vi skue mot både Norefjell og fjellene i Hallingdal. På vinterstid kjøres det skiløyper fra Bekkeli (hvor også flott utsikt mot Tyrifjorden) over Breili til Svarttjern og Auretjern. På sommerstid er det blåmerket sti fra Vikersund og Djupengrop om Sandvollen til Breili. Dette er en veldig drøy dagstur, så vi velger i stedet å gå en 9 km rundtur langs skiløyper og på sti med start og mål Bekkeli. Adkomst fra FV 284, Øst-Modumveien til Frydenberg. Herfra inn på Breiliveien (bom) til forbi Abbortjern. Avkjøring høyre til Bekkeli (endepunkt for veien)
Herfra følger vi venstre skiløypettrasé til nordenden av Breilivannet. Det er umerket sti herfra opp til toppen av Breili. Hit kommer blåstien fra Sandvollen. Vi følger denne nedover til Breilihovet Herfra tar skiløypetrasé inn til høyre, og vi følger denne til merket skiløypekryss ved Dritarudtangen. Her tar vi igjen til høyre og følger traséen til Svartdalsvollen. Videre på litt utydelig sti rette nordover til møte med ny skiløypetrasé. Denne fører oss tilbake tiL Bekkeli. Skiløypetraséene benyttes av skogsvandrere på sommerstid, så greit å følge. For sikkerhets skyld ta med kart og kompass eller benytt mobiltelefonens GPS. God Tur !
Til Rævassbjørn og Snøkollen
Øst i Modum ligger Finnemarka Naturreservat. Vårt turområde ligger innenfor det vernede området. Her er myrområder med mange små skogsvann og spennends nesten uberørt naturskog. Vi anbefaler at en orienterer seg ved hjelp av kart og kompass på denne turen da kun deler av stien er merket, og sti og dyretråkk kan forveksles
Adkomst til turstart er fra FV 284, Øst-Modumveien, inn på Breiliveien (bomvei) til parkering foran låst vei videre for andre enn grunneiere. Vi fortsetter til fots langs den stengte siste delen av Breiliveien, og passerer flere hytter på vår ferd forbi Rokketjern til endepunkt. Her er det satt opp informasjonstavle for Finnemarka Naturreservat. Vi følger god skogssti fram til De Utgravde Tjerna. Herfra er det en gammel sti fram til endepunkt for Andtjernveien
Videre over Gæljemyr og langsetter åsryggen rett sørover på vestsiden av tjernet Rævassbjørn. Vi kommer fram til merket Milorg slippsted fra 2. Verdensskrig, og følger sti vestover forbi et par små tjern før bratt opp på Snøkollen, hvor utsikt til Drammensfjorden. I ei lita kløft på kollen kan vi finne rester etter ei Milorg-celle hvor norske sabortører av den tyske okkupasjonen skjulte seg
Tilbaketuren legger vi de første 500 m der vi kom, men vi tar nå sikte på Andtjern og finner sti tilbake til Andtjernveien. Denne følger vi 1,5 km til vi er forbi Plommetjern. Her gåt sti over til Natvedtvollen og inn på den stengte delen av Breiliveien. Vi følger denne tilbake til parkeringsplassen
Vintertur langs “Dælaveien” fra Åmot sentrum til Damtjern
Kjent og kjær skogstur fo åmotinger er “Dælaveien” fra Jellum til Mehlum-Damtjern. Turen er like fin på snø som på barmark. Tidligere vintre gikk det skiløype langs denne gamle tømmerveien, men med dagens lette løypeski og dårligere skiferdigheter passer den scooterkjørte “Dælaveien” best for vinterstøvler med pigg eller brodd. Fra Åmot sentrum er oppturen er real trimtur. For den som ikke vil gå samme veien ned igjen finnes gode alternativer. Har en først kommet opp til Damtjern kan retur kan legges langs merket vintertråkket sti om Bjørndalskollen til Heståsvei og ned Bjørndalskleiva, eller man kan følge Damtjernveien til Mehlum, og følge “snarvei” om Modumheimen til Åmot sentrum. Går du alene så si fra hvor du skal og ta gjerne med mobilen.
“Gamle Kirkevei” fra Vikersund til Heggen Kirke
“Game Kirkevei” fra Vikersund til Heggen er merket som kultursti med skilt og beskrivelser i glass og ramme fra Lortebusvingen og fram til middelalderkirken på Heggen. Kirken er fra 1200-tallet, men den er ikke bygdas eldste kirke. Bygdas første kirkebygg lå på Viker, omlag 3 km lenger nord, men da den ble for liten ble steinblokker fra gamlekirken flyttet til Heggen. Dagens kultursti følger deler av “flytteveien”. Med utgangspunkt Vikersund sentrum krysser vi Vikersund Bru og fortsetter til Lortebusvingen. Herfra er kirkeveien (som også er gangvei til Vikersund Hoppsenter) merket. Veien som går forbi gardsbrukene under Øståsen byr på fott utsikt over Bergsjø og store deler av Modum. Turen er lett og omlag 8 km tur og retur. På en fin sommerdag kan returen legges langs østbredden av Bergsjø forbi Kråkeholmen og Vikerfossen,
“Gamle Kirkevei” fra Vassbunn til Heggen Kirke
“Game Kirkevei” sørfra til Heggen er ikke merket, og få moinger er i dag kjent med traseen som på samme vis som kirkeveien nordfra lå like under Øståsen og forbi gårdstunene som historisk lå ovenfor jordene. Det har vært hestevei hele strekningen fra dagens Åmot til soknekirken på Heggen. Kirkeveier fra Østre Spone (dagens Åmot), Ilhaug (dagens Geithus) og Vestre Spone (med båt over Drammenselva ved Komperud – Kalager) kom sammen ved Ihlen (dagens Vassbunn). “Gamle Kirkevei” sørfra gikk over med Ihlenkleiva og den krysset Sønstebybekken ovenfor Westad, nær Nestegården. Det er i dag mulig å følge den gamle traseen fra Øvre Sønsteby til Heggen.
Med utgangspunkt (P) Vassbunn er det enklest å følge Heggenveien forbi Westad, og deretter følge Mølleveien forbi Nestegården til den øverste Sønsteby-gården. Ved Nestegården kan en krysse over jordet omlag 50 m til Sønstebyveien og Øvre Sønsteby. Kirkeveien videre lå der dagens vei mot Bjønnmyr går, men den er pløyd ned i jordet tilhørende Søndre Øren. Vi kan imidlertid følge jordekanten omlag 500 m langs sørsiden av Esebekken til vi kommer tilbake på den gamle kirkeveien. Denne fortsetter nordover i lia, og passerer etterhvert tunet på Øvre Øren før forbi Hovland-gårdene og det øvre Spone-bruket. Til høyre for oss ligger nå Vikersund Hoppsenter og midt i mot oss ser vi Heggen Kirke. Turen fra Vassbunn er omlag 4,5 km
Tur i Heggen Kirkes prestegårdsmark
Vi starter turen ved å krysse kirkebakken hvor det tidligere har vært både staller, tiendebod og gapstokker. I dag er det toalettbygning og et kirekgårdslager her. Vi fortsetter forbi kirken og passerer den flotte prestegården på baksiden. De eldste bygningene er fra 1700-tallet. Vi følger Gamle Kirkevei til Skreinhaugen (mulig gravrøys fra Vikingtid), hvopr vi tar høyre opp bakke til plassen Briskerud. Her krysser vi over enga og kommer inn på gammel tømmervei fra prestegården. Vi følger veien opp åsen til møte med Heggsjøveien
Vår videre ferd følger vi Heggsjøveien 500 m til avkjøring høyre side (ny vei åpnes 2021) til Vingen i skiflyvingsbakken. Alternativt følger vi Heggsjøveien ned til hoppsenteret og Heggen kirke. Turen blir da omlag 6 km
Langs Vikerfossen til “Bondebrua” ved Bergsjø
Med utgangspunkt Vikersund passerer vi Vikersund bru og tar inn høyre til Øyaveien. Vi følger denne gjennom villaområdet til stikkvei inn mellom eiendommene Øyaveien 65 og 73. Stien fører ned til elvestrykene, Vikerfossen. Det er sti videre sydover langs elvebredden hvor vi passerer et par bronsealder røyser. Etterhvert ser vi utover Bergsjø med Kråkeholmen midt i mot oss. Vi følger stien fram til lita sydvendt badestrand. Stien videre følger den bratte østbredden av Bergsjø fram til hvitmalt hytte, “bondebrua”.
Fram til 1969 var det tømmerfløting og sorteringshengsle (deling) på Bergsjø. Arbeiderne hadde hvilebrakker på begge sider av Bergsjø. På østsiden av hengslet kom arbeidsfolka fra gårdene under Heggenåsen. Derav navnet “Bondebrua”.
Det er omlag 4,5 km fra start til “Bondebrua”, og returen kan legges langs “Gamle Kirkevei” tilbake til Vikersund. Total turlengde blir da vel 9 km.
Panorama Tyrifjorden
Øst-Modum byr på Modums beste utsikt over Tyrifjorden. Jordbruks-stripa mellom åsen og Tyrifjorden er smal og bratt, og gårdsbrukene ligger vestvendt med skogen bak seg og åkrene foran seg. Fra husene skuer man utover Tyrifjorden, mot Holleia og Norefjell. Det er kalkholdig grunn og alunskifer med gode vekstvilkår for varmekrevende planter langs deler av Øst-Modum. Ved Fure er Ullhaugtoppen fredet på denne bakgrunn. Ved Melåa vokser edelløvtreskog
Vår tur starter fra parkeringsplassen ved Steintangen, kommunal badeplass vel 6 km nord for Vikersund langs FV 284. Vi følger fylkesveien 500 m og forbi Ullhaugtoppen. Rundt odden tar vi inn på gårdsvei, Geitebakken, som leder oss forbi verneområdet og opp til Nyhus. Her passerer vi grind og kommer inn på traktorvei. Den slynger seg oppover lia til endepunkt for tømmervei, Melåveien, som kommer ned fra Abbortjern. Etter vel to hundre høydemeter stigning så har vi nå storveis utsikt mot Tyrifjorden og landskapet bakom
Vi fortsetter langs Melåveien og passerer kollen Hønnbukken, før vi går forbi Grasbråten. Etter vel 2 km så gjør veien en krapp sving mot høyre og følger Melåa opp til Abbortjern. Her kommer vi inn på Breiliveien hvor vi tar høyre og følger veien forbi tjernet. Litt senere passerer vi Mathaugmyra (av lokalbefolkningen kalt «Vinkjelleren») og kommer etter hvert til Brumyrene
Ved enden av den andre myra går gammel umerket sti av mot høyre. Stien (gammel hestevei) følger sørsida av Skrubbåsen ned til Melåveien ved Hønnbukken. Her kjenner vi oss igjen, og vi følger traktorveien ned igjen til Nyhus. Etter vel 100 m kan vi ta inn til venstre og følge gammel vei forbi to Røed-gårder. Ta nødvendig hensyn om det går storfe på beite. Fra Røed følger vi veien ned til gamle Fure skole (barnehage). Herfra er det vel 300 m tilbake til Steintangen, dagens startpunkt. Turen er omlag 11 km
Til Askerudjuvet på Øst-Modum
Øst-Modum strekker seg langs Tyrifjorden fra Vikersund til Holsfjorden i Lier. Lengst nord på Øst-Modum ligger gårdene Gulsrud og Askerud, og mellom de kommer Askerudelva ned. Vi velger å starte vår tur til Askerudjuvet fra Gulsrud Kirke hvro P-mulighet. Adkomst Gulsrud er omlag13 km fra Vikersund langs FV 284, Øst-Modumveien
Vi følger Øst-Modumveien videre, passerer elva og går 300 m til vi tar opp til tunet på Askerud gård. Det går tømmervei herfra og opp åsen på nordsiden as Askerudelva. Etter 1,5 km motbakke og 300 heftige høydemetre kommer vi fram til Hanseløkkveien. Vi stanser her og går 300 m slakt nedover mot vest, stanser og ser snart ned i det vernede Askerudjuvet. Skråningen er bratt, men med forsiktighet er det mulig å gå ned i juvet, og inn til fossen. OBS ! Vær forsiktig !
Tilbaketuren legger vi tilbake til skogsbilveien. Denne følger vi ned forbi Hanseløkka og til Øst-Modumveien. Fra Hanseløkka og ned er det stoveis utsikt mot Tyrifjorden og Røyse i Hole kommune. Siste etappen går vi 2 km langs fylkesveien til Fjordvåg, hele tiden gjennom åpent landbruksområde med fin, fin utsikt til fjorden
Opp “Dokkaløypa” og ned Austadseterveien
I Vikeresund er “Dokkaløypa” den mest brukte nær-turstien. Den går opp like sør for Vikersund Alpinsenter og er blåmerket til Hvalsdammen, og kan forlenges til toppen av Hvalsknatten (605 m). “Dokkaløypa” innebære en mer enn 400 høydemeter sammenhengende stiging over en distanse på 2,5 km. Nedre og øverste del av “Dokkaløypa” følger gammel tømmervei
Vi starter vår tur fra Vikersund Stadion hvor vi krysser balløkka nord for fotballbanen, og kommer inn på gangvei gjeoom bolgfeltet Liengjordet. Vi tar inn på Øst-Modumveien som vi krysser og følger 100 m til avkjøring Hvalsbekken. Vi følger veien slakt oppover til veien endrer karakter til bratt hestevei. Vi fortsetter oppover og forbi gammel bygning til grind. Videre oppover til lita slette og stidele. Herfra er stien blåmerket. Det stiger jevnt og trutt, men skogen åpner seg og vi kan se utover Tyrifjorden og mot Vikersund. Ei ny lita slette i Kudalen før siste kneika langs Hvalsbekken til Hvalsdammen. Tid for velforjent rast
Vi passerer utløpsoset på eller like under demningen, og fortsetter på umerket sti fram til den gamle tømmerhytta “Turisten”. Den ligger frampå kolle med flott utsikt. Det er god skogsti videre og inn på Austadseterveien. Vi følger veien som slynger seg ned åsen til gården Austad og videre ned til Vikerkleiva. En gangsti tar oss ned til Øst-Modumveien og Vikersund Stadion. Turen er omlag 8 km lang, men oppstigningen er krevende
Rundtur om Glomsrudkollen, Maurtjern, Zinkgruvene og Åstjern
Det er flere stivalg for turen til Glomsrudkollen som med sine 597 m rager høyest over Åmot. I Glomsrudkollen var det gruvedrift fra 1870 fram til 1910. Det var zinkblende som ble brutt, og det ble tatt ut omlag 20 000 tonn. Ved gruvene arbeidet på det meste 56 mann. De hadde arbeidsvei fra Åmot om Åstjern.
Der et 500 høydemeter fra Åmot til Glomsrudkollen, og vi velger derfor å kjøre et stkke oppi åsen før vi snører turstøvlene. Til startpunkt følger vi Damtjernveien (bom) opp fra Mehlumenga til avkjøring venstre side etter 1,5 km, og følger Holotjernveien 1 km til P-plass foran normalt låst bom. Vi rusler veien videre og kommer snart inn på skiltet og merket sti (traktorvei) oppover. Det blir gradvis brattere inntil vi når den lille hytta Robu. Det bærer fortsatt oppover, men bakkene brytes av myr og lite platå med Holosetra før en siste kraftanstrengelse opp til tårnet på toppen
Etter rast bærer det utover mot Maurtjern og Zinkgruvene. Ikke så mye å se lenger, men info-tavle forteller litt historikk knyttet til eiere og drift. Vi fortsetter nedover hestevei til ei gammel løe. Like nedenfor denne tar umerket sti inn til høyre. Dette er den gamle arbeidsveien til bygda. Vi følger stien forbi Åstjern og krysser ettehvert ny tømmervei før vi kommer ned på Holotjernsveien. Denne gangen tar vi til høyre oh følger veien 500 m tilbake til P-plass. Turen er omlag 8 km og g med ganske tunge første del til toppen