Scroll nedover på siden for turbeskrivelsene
Med Modum vest tenker vi her på området mellom Drammenselva/Bergsjø i øst og Simoa/Sigdal grense i vest fra Embretsfoss i sør til Kaggefoss i nord. Den kuperte åsryggen som strekker seg fra Haugfoss til Finnerudskogen er samtidig delet mellom Modum og Sigdal
Mange stier og led krysser kommunegrensa eller slynger seg vekselsvis på den ene eller andre siden. Terrenget er sine koller av eldgammelt grunnfjell det mest spennende i «Gamle Buskerud» og i tillegg til Koboltgruvene har det vært skjerpet etter verdifulle mineraler i dette området helt fram til de siste årene
Fotturer i Modum vest
«Haugfosstien» – arbeidsveier mellom gruver og verk
Turen har «Gamle Haugfoss Bru» som utgangspunkt. Det er P-plass på nordsiden av brua med adkomst fra Overnveien. Turstien er skiltet og merket herfra. Vi Krysser Overnveien og følger Koplandsveien 200 m før stien tar inn på tømmervei. Denne følges nye 200 m til fegjerde. Vi fortsetter opp kort bakke før gjennom skogholt og ny gjerdepassering. Tursten passerer snart til hustufter etter boplassen Høgåsbråten. Videre langs tømmervei som etterhvert slynger seg bratt opp åssiden til Koplandstjern. Herfra over Høgåsen med utsikt mot Øståsen, Bergsjø og Tyrifjorden. Etter en ny kilometer tar vi oss opp til nytt utsiktspunkt, Tjennåsen. Vi vender blikket mot vest og nord kan se Simoa slynge seg oppover Sigdal. Vi ser Grågalten og skimter Andersnattens kjente profil.
Fra Tjennåsen fortsetter stien til Tingelstadtjern. I sørenden av dette tjernet var det i 1930-årene et steinbrudd hvor man hentet ut mineralet Serpentin. Den blåmerkede stien videre følger tømmervei langs Tingelstadtjerns vestbredd før slakt nedover på vestsida av åsen inntil nytt sti-dele. Skiltingen mot «Koboltkoia» viser at vi skal til høyre inn på gammel hestevei. Vi passerer ei gammel jakthytte. Veien dreier østover, og ved nytt skilt tar vi inn på sti mot nord. Igjen forbi fint utsiktspunkt, og hustufter etter boplassene Helgerudåsen og Jahnsåsen passeres. Videre gjennom småkupert terreng inntil vi møter Kultursti ved Hasselmoen.
Foran oss har vi den bratte Hoggvarden (Skuterudhogget). I ly av fjellet lå det omkring 1850 et tjuetalls boplasser. Kun på et par av plassene står det fortsatt hus. Stien passerer flere hustufter, noen med eng foran steintrappa og med frukttrær i hagen. Ved husmannsplassen Retrum er det nok et sti-dale. Her gis to muligheter videre; enten langs den gamle arbeidsveien til Kobeoltgruvene, eller vi kan følge blåmerkingen langs den gamle hesteveien drøye to kilometer til Skuterudsetra. Herfra er turstien merket langs tømmervei til den ubetjente turisthytta «Koboltkoia». Vel framme har vi gjort unna en strekning på vel 12 km.
Fra Kleven til Tingelstadtjern og «Tjennsåsen»
Fra skiskytter-stadion på Simostranda ser vi rett i mot Trekasthøgda og Høgåsen i øst. Det er merket en riktig fin rundtur fra Kleven i dette området. Adkomst fra FV 287, Sigdalsveien, avkjøring høyre 100 m forbi Simostranda bru hvor inn på Tandbergveien. Denne følges til 800 m til avkjøring høyre til Kleven. Opp første bakken er ei lita slette med P-mulighet. Vi starter «gå-turen» herfra
Vi følger veien videre mot Kleven, men tar inn høyre gjennom grind og oppdager at skilting og blåmerking starter herfra. Vi rusler oppover langs gjerdet mot Kleven og fortsetter på tømmervei til Storemyr hvor stidele. Vi fortsetter rett fram og kommer snart til nytt stidele («Haugfosstien») hvor vi nok en gang skal til høyre. Tømmerveien er lett å følge og etter nok en bakke kommer vi fram til Tingelstadtjern. Et fint skogsvann hvor folk fra Simostranda og Vestre Spone tidligere møttes til ski-konkurranser. I nordenden an Tingelstadtjern var det på 1930-tallet gruvedrift på mineralet Serpentin
Vi fortsetter opp til fint utsiktspunkt mot Simostranda. Dette er vestlige utstikker på Trekasthøgda, men for lokalbefolkningen bare kjent som «Tjennsåsen». Her er både sittebenk og turbok. Vi fortsetter langsetter kollen og kommer ned i kupert terreng, hvor nok et stidele. Igjen skal vi til høyre og følge sti nedover og tilbake til Kleven. Dette er en variert, kupert og fin trimtur på omlag 5 km
Skogstur i Tandbergmarka på Simostranda
Øst for Tandbergårdene reiser åsen seg bratt mot Tjennsåsen i sør og Hoggvarden i nord. Tidligere har det ligget små husmannsplasser og bygseler i skogbrynet over gårdene hvor terrenget flater ut. Det kan gjøres en fin og variert tur langsetter åsen. Vårt utgangspunkt er den lille sletta 100 m opp langs Klevenveien. Adkomst fra FV 287, Sigdalsveien, like etter bru over Simoa, og deretter inn høyre på Tandbergveien. Videre 800 m til avkjøring Klevenveien. Vi parkererpå den lille sletta opp første bakken
Vi følger veien videre mot Kleven, men tar inn høyre gjennom grind og oppdager at skilting og blåmerking starter herfra. Vi rusler oppover langs gjerdet mot Kleven og fortsetter på tømmervei til Storemyr hvor stidele. Her tar vi inn venstre på umerket sti til Krabbetjern. I sørenden passerer vi gammel skogshytte. Gammel tømmervei tar oss videre til husmannsplassen Moen. Husene er borte, men tufter og branntomt kan sees. Det er fortsatt frukttrær i hagen på Moen
På tilbaketuren følger vi sti og tømmervei ned til Tandberghagen og Tandbergveien. Vi har nå 3 km langs lite trafikkert bilvei gjennom vakkert kulturlandskap til Kleven. Hele turen er omlag 7 km lang.
Fra Haugfoss til bygdeborgen på Brustigåsen
Den kuperte åsen nordover fra Haugfoss er preget av flere bratte koller. Den første av disse er Brustigåsen, av noen også kalt for «Sulusåsen». I folkevandringstiden omkring årene 200 – 500 herjet røverbander bygdene i Norge, og gårdbrukere bygde forsvarsverk på bratte høyder hvor det som regel bare var én vei til topps. Slik er også Brustigåsen, den er stupbratt på tre sider. Vi kan se for oss hvordan gårdsfolket søkte ly med familie og buskap her oppe. De samlet store steiner som de kunne rulle mot inntrengere, og bygde steinmur hvor uvelkommende kunne stoppes. Bygdeborgen er i dag vernet
Vi starter vår tur fra P-område ved Overnveien 100 m etter avkjøring fra FV 287, Sigdalsveien straks etter Haugfoss. Vi følger Overnveien omlag 1 km til avkjøring på «Malmveien» skilting mot Koboltgruvene. Vi følger denne veien 1 km videre til lunneplass på venstre side (vi har nå Skreia rett i mot oss). Det går tømmervei/sti inn ved lunneplassen. Tømmerveien vender vest og senere sørover i slak motbakke. Etter nye 500 m dreier tømmerveien mot vest mens vår sti fortsetter rett sørover. Der stien flater ut tar vi 90 grader venstre og følger bratt sti opp «eneste vei» til topps. Ved inngangen til toppen passerer vi stor steinrøys. Dette er restene etter den 1500 år gamle bygdeborgen
Brustigåsen har et ganske flatt topplatå, og har dermed vært godt egnet til å søke ly for folk og fe. Utsikten og oversikten i alle retninger er veldig god. De nærmeste gårdene ligger ganske nær kollen. Etter rast gjør vi vendereis, og rusler samme vei tilbake. Tur-retur omlag 5 km
Til Tingelstadtjern og Skreia
Vi velger å starte denne turen fra Halvorsmyr omlag 3 km langs «Malmveien» fra avkjøring fra FV 2836, Overnveien, like etter kryssing av Simoa ved Haugfoss. Ved Halvorsmyr er det P-mulighet på venstre side (hvor traktorvei tar inn). På motsatt side av veien går umerket sti inn til Tingelstadtjern. Dette var hestevei og arbeidsvei til steinbruddet like sør for tjernet. På 1930-tallet ble det brutt mineralet Serpentin her
I sørenden av tjernet ligger ei hytte og det er en fin rasteplass ved tjernkanten. Vi krysser over i enden av tjernet og ser gjenstander etter steinbrytingen til venstre. Over utløpsoset kommer vi inn på «Haugfosstien» som vi følger til venstre og opp på «Tjennsåsen», hvor flott utsilkt til Simostranda. Vi følger stien nedover til stidele. Her går vi rett fram 30 m, men tar så til venstre og følger tråkk i dalsøkk sør for Trekasthøgda. Gammel sti tar oss til sørsiden av Overnskreia. Vi følger tråkk gjennom gransnar før bratt opp venstre til lita flate som vi følger omlag 200 m til vi tar opp lita kneik til møte med mye benyttet sti. Vi følger denne fram til utsiktspunkt over den steile østveggen
Tilbaketuren følger vi sti ned 1 km ned til Skreibråten. Herfra følger vi Malmveien nordover 1 km til Halvorsmyr. Turen er vel 5 km lang, men krever god orienteringsevne eller kart og kompass
Vår i Dokkene Naturreservat
På Vestre Spone gjømmer det seg et vel bevart og lite besøkt naturskogsområde, Dokkene Naturreservat. Området er kun 399 mål stort og består av ravineskog på leirgrunn i parallelle små V-daler. Grantrær som har gitt opp livet ligger på bakken og gir sopp og lavarter gode vekstvilkår. På våren er skogbunnen i Dokkene dekket av blåveis
Et besøk til Dokkene kan gjerne ha Vestre Spone Kirke ved FV 2840, Bøensveien, som utgangspunkt. Vi følger veien omlag 700 m nordover forbi Amundrud og Sandaker gårdene til gårdsvei tar opp venstre og traktorvei tar ned høyre. Vi skal ned høyre. Et lite skilt viser at vi nå går inn i reservatet. En gammel tilgrodd sti fører nedover. Ta til høyre og få et overblikk over det spesielle landskapet. Gå gjerne fritt og studér naturen på nært hold. Her kryr det av små idyller og overraskelser. I bunn av ravinene går en gråbekk der bekkeblom nesten lukker bekkeløpet. Vi har nå kommet ned i Mastedalen
Vi tar inn på enga til høyre. Her lå tidligere to boplasser, Nordre og Søndre Dambråten. Litt lenger opp i lia lå to til, Svenningsbråten og Sandakerhaugen. Vi krysser oppover enga og kommer inn på traktorvei til Sandaker gård. Herfra på gårdsvei tilbake til Bøensveien og Vestre Spone Kirke.
Gamle veier til boplasser under Hoggvarden
På 1800-tallet var det høy aktivitet og mye folk tilknyttet gruvedriften i Skuterudåsen. Omkring 1840 arbeidet flere enn 1000 mann ved Blaafarveværkets gruver og vel 200 ved Snarum Koboltverk lenger nord i åsen. I tilknytning til selve gruvedriften var det pukkverk ved Bergan og Langerud (Snarumverket), og malm ble ført med hest og kjerre (slede) til produksjonsanelgg ved Haugfoss og Kongsfoss (Snarumverket). Innflyttere til Modum bygslet tomt i åsen, og bare under Hoggvarden ble det ryddet fler enn tjue små boplasser. Mange av konene og jentebarna gjorde tjeneste på gårdene som gjenytelse for bygslet. Med den høye aktivteten ble det etablert veier og stier som knyttet sammen produksjonsanlegg, og boplassene ble knyttet til arbeidsted, kirke og skole
Vi velger å starte denne turen fra Vestre Spone Kirke som ligger ved FV 2840, Bøensveien. Vi krysser veien og tar inn på sti på vestsiden av de to store grustakene. Vi kommer inn på Hellevegen som vi følger opp slak bakke til møte med Malmveien (1836). Vi tar høyre og følger denne forbi Halvorsmyr og Overntjern. I nordendet av tjernet tar vi inn på tømmervei som vi følger forbi tre hytter til veien vender fra nord mot sør. Følg sti inn her til området under Hoggvarden hvor flere tufter etter tidligere bebyggelse. Et helt lite samfunn bodde i dette området hvor beboerne blant annet hadde felles bakerovn. Vi tar oss fram til Berganstua, den vakre boplassen i sørenden av Butjern, hvor gamlehusene fortsatt står
Tilbaketuren legger vi opp bakkene til de to Liaplassene. Begge benyttes i dag til fritidseiendommer. Fra den øverste starter «Storsteinvegen» som var kirkevei for de som bodde under Hoggvarden. Stien har gammel delvis forfalt merking og krever årvåkenhet. Tidlig passerer vi boplassen «Søialøkka» og vi passerer også Storsteinen som har gitt veien navn. Stien går helt fram til grustakene og Vestre Spone Kirke. Turen er 8 km lang
Turer ved Koboltgruvene i Skuterudåsen
Koboltgruvene i Skuterudåsen er i seg selv vel verdt en full dagstur for ung og gammel. Her er flust med spennende kulturminner etter 120 års gruvedrift; gamle bygninger, dype kløftligende dagbrudd, kjempestore felshauger, håndbyggede murer og flere merkede og skiltede rundturer. Som en ekstra bonus har området eventyrlig flott utsikt.
Det var i 1772 at skjerperen Ole Witloch fant det strategisk viktige koboltmetallet her oppe. Så viktig var funnet at Det Kongelige Modumske Blaafarveværk ble etablert med gruvedrift i Skuterudåsen og bygging av produksjonsanlegg for det kostlige kobolt-pigmentet ble reist ved Haugfossen. På første halvdel av 1800-tallet var gruvedriften her den største i Norge med sine vel 1200 arbeidere. Det var et yrende liv i dette området der mange familier ryddet seg boplasser og skapte et nett av arbeidsveier. Gruvedriften varte i 120 år. I dag er Koboltgruvene internasjonalt kjent som et av Europas best bevarte industrianlegg, og det arrangeres gruveturer inne i fjellet gjennom sommeren. Utendørs er anleggene sikret, men ferdsel krever respekt for å unngå fallulykker.
I tillegg til merkede stier om «Nordgruvene» (2 km)og «Sydgruvene» (2 km) er det merket «Kultursti» (5 km) til boplassene sør for Hoggvarden. Det er også merket sti til den særpregede Hoggvarden (4 km), hvor utsikt over det meste av Modum og Tyrifjorden.
En lengre rundtur kan gjøres om «Nordgruvene» hvor inn på «Haugfosstien» til Skuterudsetra. Bare tuftene er tilbake etter gården som lå på Skuterudhøyden. På andre halvdel av 1800-tallet ble det arrangert turer hit opp, og det var servering til besøkende. Haugfosstien dreier sørover ved Skuterudsetra og fortsetter langs god skogsti til boplassene under Hoggvarden. Herfra har en flere valg tilbake til Gruvetråkka; oppom Hoggvarden, langs «Kultursti» eller langs kortversjonen av «Haugfosstien». Alle returene passerer forbi Sydgruvene. Rundturen er variert, middels tung og omlag 8 km lang.
Historisk vandring fra Skuterudflata til «Koboltkoia»
Koboltfunnet i Skuterudåsen kom fra 1770-årene og de neste 120 årene til å endre området vest for Snarumselva dramatisk. Ikke bare der, men hele regionen gikk fra traust landsbygd til et samfunn preget av rask utvikling og industribygging. Gruvedriften var avhengig av ekspertise og arbeidskraft som i begrenset grad fantes lokalt. Dermed måtte eierne av gruvene de første 50 årene, Det Kongelige Modumske Blaafarveværk, gjøre det attraktivt å flytte til Modum. Det ble reist arbeiderboliger (med små hageflekker) og det ble åpnet skoler. Det ble etablert kornlager og pengeøkonomi (lønnet arbeid) erstattet i stor grad bygdas tradisjon med mat for arbeid. Ved Snarumselva, en knapp times vandring fra selve gruvene oppe i åsen, ble på slutten av 1700-tallet «Skuterudflata» etablert som et lite bysamfunn. Mange av bygingene er bevart og restaurert, inklusive skolen fra 1784.
Vi starter vår historiske vandring fra P-plass på Skuterudflata. Hit kommer vi fra skiltet avkjøring fra FV 280 ved Sysle. Vi følger FV 2840 over Snarumselva og fram avmarsj. Etter å ha sett oss omkring på Skuterudflata rusler vi 100 m tilbake, og følger anvist vei mot Koboltgrune forbi murer og tufter etter gammelt pukkverk. Vel oppe første kneika har vi nå Bergmester-eiendommen, Aslaksby, til venstre, og oppe til høyre Skuterud gård som måtte avgi gård og grunn til Kongen i København. Vi fortsetter veien mot gruvene, passerer småbruket Hugsted og kommer fram til Pukkverksbakkene. Inn 300 m til vemstre for veien er restene etter Bergan pukkverk der koboltmalm ble knust før den ble fraktet med hest 8 km til selve Blaafarveværket verket ved Haugfoss
Like før porten inn til selve gruveområdet går tømmervei inn til høyre. Vi tar inn her, og kommer snart fram til store felshauger og et idyllisk lite tjern. Dette er Stolldammen (opprinnelig en oppdemmet myr) som ga vann til Bergan pukkverk. Tidligere var det taubane fra «Ludvig Eugen Stoll»over tjernet og ned til pukkverket ved Bergan
Vi går tilbake til porten til gruveområdet, tar venstre og følger veien som slynger seg opp til Sørgruvene. Her åpner driftsområdene seg opp, og vi kan ved selvsyn studere de store felshaugene og de dype dagbruddene. Vi fortsetter nordover, går forbi Kittelsen-museet, stikker utom områdets aller gjeveste utsiktspunkt før vi krysser Gruvetråkka med de historiske bygningene. Herfra er det merket «Kultursti» om Mellomgruvene og Nordgruvene med «Koboltkoia», DNT’s ubetjente turisthytte
Det er ingen grunn til å velge annen vei tilbake til Skuterudflata.På nedturen får vi tvert i mot god anledning til å studere det enorme arbeidet som ble nedlagt her oppe i åsen på et tidspunkt da mekaniske hjelpemidler var begrenset og motordrift ikke fantes. På tilbaketuren får vi oversikt over anleggene. Utsikten til bygda og landskapet er særdeles flott. Turen, inkl avstikkere blir til sammen 8 – 9 km, og turen kan gjerne tøyes dagen ut
Fra Koboltgruvene til Hovdekollen
Åsryggen som strekker seg fra Haugfoss nordover mot Nattjennåsen og Finnerudskogen er kupert og spennende med mange fjellkoller og fine utsiktspunkter både østover mot Modum og vestover mot Sigdal. Kommunedelet følger ryggen. Den mest markerte kollen nord for Koboltgruvene er Hovdekollen. Den «tilhører» Vestre Snarum, og er et mye brukt turmål for lokalbefolkningen nord vest i Modum
Denne turen har Gruvetråkka, Koboltgruvene, som utgangspunkt. Vi følger merket kultursti opp til Nordgruvene hvor vi tar inn på «Haugfosstien» som følger tømmervei fram til stidele ved Skuterudsetra. Ta til høyre her og følg blåmerket skogsti forbi tårnet på Skuterdhøyden til Såstadsetra. Herfra bærer det nedover på ny traktorvei mot Hovde. Et stykke ned i bakken tar den merkede turstien inn til venstre og vi kommer inn på gammel setervei. Vi følger denne 1,5 km til Ilarbekken, hvor merkingen tar oss inn på gammel skogsti og etterhvert traktorvei fram til skogshytte like nord for Ilartjern. Det kommer vei opp fra Snarum hit, og vi følger denne veien nordover til nordenden av Svarttjern. Herfra er det skiltet og merket sti fram ti Hovdekollen
Kollen har flott gapahuk, bålplass og utedo. Men aller viktigst er en at Modums aller fineste utstiktspunkt. Turen hit er omlag 6 km, og om en ikke har ordnet seg med skyss tilbake til Koboltgruvene, så blir det et real dagstur tur-retur
Verden sett fra Hovdekollen
Hovdekollen troner majestetisk over Snarums-bygda. Den kuperte ryggen som skiller Modum og Sigdal er preget at koller og berg, og Hovdekollen trer fram som selveste «høvdingen». For husene på gårdene Kleiva og Glømme ligger så nært innunder toppen at bare hustakene kan sees fra toppen. Og det er bratt opp til Hovdekollen langs den merkede stien fra parkeringslomme 500 m sør for Stryken bru.
For å få til en rundtur om Hovdekollen velger vi et annet utgangspunkt. Vi kjører nordover fra Stryken bru på Korsbøenveien. Etter 700 m tar Verkensveien (bomvei) inn til venstre, og vi følger denne Vi følger denne veien (bomvei) 1,5 km til lunneplass med god P-mulighet på høyre sida av veien i krapp venstresving. Her tar vi bena fatt, og rusler først 200 m tilbake langs Verkensveien før vi tar inn høyre på traktorvei, Kløyvmyrveien. Vi følger denne til endepunkt/snuplass.
Her kommer vi inn på den merkede stien fra Stryken brua til Hovdekollen. Stedvis bratt, men stien følger gammel hestevei, så grei å gå. Nesten oppe så passerer vi Høgås (som fra baksida kan forveksles med Hovdekollen) og kommer inn på traktorvei fra Svarttjern. Vi følger denne til skilt «Hovdekollen». Skiltet peker inn til venstre, og stien tar oss raskt til dagens mål.Her er praktfull og vid utsikt til Snarum og verden rundt. Øverst på kollen er en stor gapahuk, bålpanne og utedo. Terrenget rundt er både vilt og mildt på samme tid; veldig kupert med knauser, søkk og glissen skog, men også med en myk bunn av lyng og mose. I august så bugner det av bær her oppe.
Etter solid rast på Hovdekollen så følger vi den merkede stien tilbake til traktorvei. Denne gangen tar vi til venstre og følger løypa fram til skogsbilveien ved Svarttjern. Vi velger å følge veien til demningen ved Damtjern. Herfra rusler vi Verkensveien ned til turens utgangspunkt. Rundturen er omlag 6 km lang.
Til de glømte koboltgruvene i Svartfjell
Snarum Koboltverk ble startet i 1822 av grunneiere som bestred det større Modums Blaafarveværks rettigheter til mineralforekomstene i Svartfjell vest for Langerud og Korsbøen nord på Snarum. Eierne til Snarumverket lå i årelang konflikt med Modum Blaafarveværks eiere, mens de bygget opp en bedrift som på 1840-tallet hadde fler enn 250 mann i arbeid. Det var både dagbrudd og stolldrift i Svartfjell fram til 1849, og det var også skjerping og prøvedrift i Døvikåsen 1 km lenger sør. Snarum Koboltverk hadde pukkverk ved Snarumselva, der Verkensveien i dag tar opp. Det ble bygget damanlegg i åsen, og ferdig pukket malm ble fraktet til Kongsfoss i Åmot, hvor Snarum Koboltverk foredlet malmen til koboltoksyd (råstoffet til fargepigment)
Vår tur starter ved pukkverkstomta der Verkensveien tar av fra Korsbøenveien. Vi følger Korsbøenveien 400 m nordover til sti tar inn venstre. Veien blir snart tydeligere, og vi ser at den ble solid bygget med steinsatte murer i de bratte partiene. Vi følger nå den gamle «Malmveien» som knyttet Svartfjellgruvene til pukkverket. Så bratt er veien at den har blitt lagt i slynger. Når vi svetter oss opp bakkene kan vi forestille oss hvordan det må ha vært å lose tunge malmlass nedover, for deretter å piske hesten opp igjen med en tom, men allikevel tung slede. Veien opp er bare 1,5 km, men med en stigning på mer enn 200 høydemeter. Vel oppe på Svartfjell ser vi store felshauger, litt annerledes enn ved Blaafarveværkets gruver lenger sør. Her er naturen i ferd med å dekke over inngrepene
Svartfjell har ligget nesten uberørt i 170 år, og mose, lyng og furuer dekker nå felshaugene. Dagbruddene er sikret med gjerder, men det er allikevel spennende å se seg nærmere om her oppe. Ved en tipp mot nord har et gammelt lerketre satt frø, og en hel liten lerk-skog av avleggere er i ferd med å reise seg fra mosen. Ingen bygninger står, men vi kan se noen murer etter skeidehus og smier
Mot sør byr Svartfjell på så fin en utsikt at en blir rent andektig av å sitte i sørhellinga en varm sommerdag og skue ned på Snarumselvas stille meandrer. Selv om det finnes alternative ruter tilbake til vårt utgangspunkt ved Verkensveien, så fortjener «Malmveien» at turen gjøres med retur samme vei. Oppturen var ganske strevsom med øynene er vendt inn mot åsen. På nedturen kan en skue mot bygda og bedre legge merke til hvor fint den gamle veien ble bygget inn i terrenget. På veien ned så passerer vi boplassen Løkka, og litt før vi er tilbake på Korsbøenveien passerer vi tuftene etter Elistua
Solskinnstur til Høgtidsåsen
Nordvest i Modum ble et nytt verneområde etablert i 2014, «Høgtidsåsen og Svartfjell Naturreservat» på Vestre Snarum. Adkomst til startpunkt via FV 280 til like forbi Snarum Kirke. Avkjøring venstre til Stryken Bru hvor til høyre til Korsbøen. Ved siste gården er det skogsbilvei (bom) videre omlag 1 km til liten avkjøring på venstre side. Herfra tar en gammel grønn traktorvei inn. Vi følger denne og passerer snart Heggebekkollen på venstre side. Kollen er bratt på alle sider, så forståelig at bygdefolket hadde sin bygdeborg på toppen. På ei lita flate med grantrær har det ligget en liten boplass, Heggebekk-vollen, og tufter etter husene er godt bevart. Herfra er det stil til topps hvor stein etter bygdeborgen fra 600-tallet fortsatt ligger klar til å møte den som måtte ha onde formål med sitt besøk
Vi fortsetter slakt oppover langs den noe tilgrodde traktorveien og støter på et skilt med informasjon om bakgrunnen for fredningen av området (gammel nesten utrørt naturgranskog, stort biologisk mangfold og tidligere gruvedrift etter kobolt). Traktorveien kan følges nesten helt til toppen av Høgtidsåsen. Fra startpunktet er det omlag 3 km til det småkuperte området på toppen. Vel oppe er det vid utsikt vestover mot Nattjennåsen, sørover mot Tverråsen og Døvikkollen, østover mot Tyrifjorden og nordover mot Holleia
Det kan være greit å ta med kart og kompass, eller bruke GPS, i området. Ingen stier er merket, og det er ulendt utenfor den gamle traktorveien som krysser naturreservatet. Vi valgte å ta samme vei tilbake, og ungikk dermed å gå oss fast. En artig og litt spennende vandring i et lite benyttet turområde.
Rundtur fra Vikersund om Modum Bad
Høsten 2020 har Badeveien, som knytter Vikersund til Modum Bad, fått både fortau og asfalt. Det er en fin spasertur på omlag 2,5 km hver vei. Fra «badet» er det også mulig å legge ei sløyfe om Brunes og Kjølstad gårdene ned til Geithusveien. Denne kan også følges på asfaltert fortau tilbake til Vikersund. Rundturen vil da bli omlag 8 km.
Vintervandring på Vestre Spone
Vestre Spone byr på fine muligheter for «støveltur» om vinteren. Start ved Gimle grendehus og gå tilbake til Jelstadkrysset, og følg bilveien mot Jar. Etter passering av den andre Jargården ta inn til høyre og følg «Veslegata», en gammel gårdvei som krysser jorde og bilvei mot Kleven gård. Ta til venstre ved lagringsplass, og følg traktorvei omlag 300 m mot Formodalen. Ved møte med gårdsvei ta skarpt til høyre og følg veien gjennom bebyggelsen på Formo. Her er det storslått utsikt over store deler av Modum. Gå videre ned i Jelstaddalen hvor inn på bilvei tilbake til Jelstadkrysset og Gimle. Turen er vel 7 km, og den byr på god trim etter julematen.
Mange stier og led krysser kommunegrensa eller slynger seg vekselsvis på den ene eller andre siden. Terrenget er sine koller av eldgammelt grunnfjell det mest spennende i «Gamle Buskerud» og i tillegg til Koboltgruvene har det vært skjerpet etter verdifulle mineraler i dette området helt fram til de siste årene