Scroll nedover på siden for turbeskrivelsene
Grenskogen, livskraftig grend med historie tilbake til vikingtid
Som besøksmål forbinder nok de fleste moinger og sigdøler Grenskogen med Vatnås kirke og Lauvnesvatnet. Som turområde velger vi å ta med hele arealet fra Gren gårdene og Simoa i øst til Horgesetervatna i vest, og fra Letmoliveien i sør til Grågalten og Prestfoss i nord. Det aller meste av dette arealet ligger i Sigdal, mens en mindre del i sørvest tilhører Flesberg kommune. Flere lokale navn brukes om begrensede områder særlig i nord og øst, og ikke alle vil være enige i at disse er en del av Grenskogen. Som turområde er det vanskelig å finne én dekkende benevnelse på det sammenhengende arealet. Historien forteller at store områder har vært del av lokale ættevelder som senere har blitt delt i gårdseiendommer. Stier og led krysser gamle grenser, og for en vandrer er terreng og vegetasjon enklere å se enn hvem som eier grunnen der en trår.
Det har vært bosetting på Grenskogen siden vikingtid, og selv om mange bruk og boplasser er forlatt, holder fortsatt et titalls familier stand. Barna på Grenskogen går i dag på Nerstad Skole. Det bor fortsatt flere familier med aner tilbake til 1800-tallet på Grenskogen. Vatnås kirke står som selve symbolet på bygdesamfunnets sterke overlevelseskraft. På Grenskogen og i området rundt Grågalten finnes både merkede og umerkede stier og led. Tidligere knyttet hesteveier skogsbygda til gårdene nede i elvedalene, og stiveier sørget for kontakt mellom gård og boplasser. I det østvendte skogsområdet nær Simoa lå det flere husmannsplasser til langt utpå 1900-tallet.
Ei folketelling i 1865 viste at det da bodde 270 mennesker på tilsammen 44 av 53 navngitte boplasser. Mange hadde da allerede forlatt Grenskogen på vei mot Amerika
Fotturer på Grenskogen, Sigdal
Lauvnesvatnet rundt
En av høstens fineste vandringer på Grenskogen er rundturen om Lauvnesvatnet med start og mål Vatnås Kirke. Fra kirken følger vi FV 3816, Vatnåsveien, omlag 3 km til litt forbi Vassenden. Der stikker en grønn tømmervei inn til høyre, og vi følger veien 400 m til Kjosarsetra hvor gammel hytte fortsatt står. Videre på sti langs Lauvnesvannet forbi Geitøya før gjennom skogen til Lauvnesdammen og Saglanda. Vi følger vei gjennom sjarmerende hyttefelt og passerer etter nye 2 km gården Vestre Lauvnes. Videre langs veien forbi Rud til Evjua, der Launesvatnets eneste tilsig, elva Raudåa, renner inn. Dette er gyteplass for ørretstammen i vatnet, og blant lokalbefolkingen et sted som historisk har blitt vernet med årvåkenhet og mot tjuvfiskere.
I Evjua vender veien sørover og følger Lauvnesvatnets bredd tilbake til Vatnås. I lia over oss ligger vestvendte gardsbruk. Turen rundt Lauvnesvatnet er omtrent 10 km lang, men enkel og lettgått. Omlag 3/4 av distansen følger lite trafikkert vei.
Til topps på Flaghylla
Flaghylla er en markert fjellvegg i den sørligste delen av Grenskogen. Flaghylla er et platå som strekker seg fem, seks meter framom det vertikale berget lenger nede. På varme dager så trekker luftstrømmen kraftig opp, og kongeørn og korp kan sees svevende rundt Flaghylla. Fra toppen og ned til gården innunder fjellet, Øst-Ingebu, så er det omlag 200 høydemeter. Det er opp hit, så få besøkende tar den litt tunge turen opp til dette spektakulære naturfenomenet
Vår tur starter fra skogsgården Øst Ingebu. Adkomst hit gjør vi langs FV 2738 Bingsveien /Letmoliveien. Fra veidelet ved Nevra er det vel 3,5 km til innlkjøringen til Øst Ingebu. Vi setter bilen et par hundre meter før tunet, og følger tømmervei opp bakkene til snuplass. Herfra er det sti (for 4-hjuling) rett fram omlag 500 m til det vakre Langtjenn. Selv om dette er en liten avstikker fra stien mot Flaghylla er Langtjenn vel verdt et besøk. Tilbake til den før nevnte snuplassen, er følger vi nå sti østover og gennom kupert terreng videre opp til Flaghylla
Etter solid rast og tid til rundskue mot Bingen, Holtefjell og Letmolia er det tid for retur. Vi velger samme traséen som vi fulgte opp, men ikke bortom Langtjenn denne gangen. På veien ned så kan vi puste lettere, nyte turen og utsikten. Turen er vel 6 km
OBS ! Denne turen bør ikke gås før 1. juli på grunn av et kongeørnpar som hekker i Flaghylla. Blir kongeørna forstyrret kan den forlate sine ikke flygedyktige unger
Vintervandring til Klabu
Klabu er gården øverst i åsen rett sør for Vatnås Kirke. Gården ligger nesten 150 høydemeter over Lauvnesvatnet, så utsikten er flott. Det var fastboende i Klabu helt fram til 2019, da nye eiere tok over og nå benytter stedet fritidseiendom. Vår tur starter ved Vatnås Kirke og vi følger FV 2816 østover vel 400 meter til avlkøring høyre side. Herfra er det 2 km gårdsvei forbi Klampeli til Klabu. De siste vinterene holdes veien brøytet selvom det ikke er fastboende på Klabu lenger. For de som har lagt skiene på hylla er turen et fint vinter-alternativ med turstøvler på
Klabu er først omtalt skriftlig i 1588. Da var gården krongods, og før det ødeplass under Grensveldet. På begynnelsen av 1800-tallet var det tre Klabu-bruk her oppe i åsen, eiendommen Klampeli (på veien opp til Klabu) var en av disse.
Det glissen furuskog langs veien til Klabu. Noen fine utsiktspunkter er det også, spesielt blir en oppmerksom på disse på veien ned og tilbake til Vatnås
Sommertur om Bergerud og Ligårdene
Også for denne turen velger vi Vatnås Kirke som utgangspunkt. Turen går langsmed Lauvnesvatnet til Evjua. Her tar vi inn på vei (stengt for kjøring) til Emmerudtjenn og videre i slak motbakke til den fraflyttede gården Bergerud. Herfra er det gammel sti østover rundt kolle og fram til tømmervei som kommer inn fra Eikjedalen. OBS ! Stien er delvis gjengrodd, men ved å lese terrenget oppdager vi snart spredt gammel merking. Det er kun 1 km fra Bergerud til tømmerveien.
Vi følger tømmerveien til litt forbi Rimetjenn. Her krysser gammel rødmerket ridevei. Vi tar inn høyre side og følger rideveien til Østre Li. Videre herfra på sti til Vestre Li og tilbake til Vatnås. Turen er omlag 8 km
Rundtur om gamle boplasser sør på Grenskogen
En real langtur sør på Grenskogen er tur om boplasser i grenseområdet mellom Sigdal og Flesberg. Vi kan følge gamle led og tømmerveier det aller meste av strekningen, men anbefaler allikevel å ta med kart og kompass slik at en holder seg på rett vei
Vi starter turen fra Vatnås Kirke, og følger bilveien 400 m tilbake til avkjøring til Klabu. Gårdsveien stiger opp lia nesten 150 høydemeter og og ender etter 2 km ved Klabu. Underveis har vi gått forbi Klampeli, boplass som er restaurert til fritidsbolig. Ved ankomst første jordekant på Klabu tar tømmervei inn mot sør. Ved myrområde dreier tømmerveien østover, mens vi skal rett sørover og passerer snauhogst. Om vi holder retningen rett sørover kommer vi snart inn på umerket gammel skogssti. Vi passerer steingjerde og krysser grensa til Flesberg. Etter én kilometer (fra Klabu) kommer vi ned til tømmervei like ovenfor plassen Ragnhildsrud. Husene står fortsatt
Vi følger tømmerveien oppover slake bakker mot nordvest, og ankommer etter en knapp kilometer Hommelisetra. Herfra følfer vi sti omlag 500 m til møte med ny tømmervei. Vi følger veien videre 1,5 km mot nordvest til vi når skogsgården Sølset. Gården som ligger på Flesbergsiden av Grenskogen er fortsatt bebodd og drives.
Fra tunet på Sølset tar gammel vei nordover, over grensa til Sigdal, og til den forlatte boplassen Gislegard. Vi har Vatnås rett i mot, og det går sti én kilometer ned lia til veien. Turen er omlag 10 km. Ikke fysisk krevende, men krever årvåkenhet ved veivalg