Buskerud før og nå

Buskerud ble i 2020 en del av det nye storfylket Viken, en administrativ enhet bestående av de tidligere fylkene Akershus, Buskerud og Østfold.

I 2022 ble det av de folkevalgte besluttet å dele opp igjen Viken til de tidligere tre enhetene. Det gjenoppstående Buskerud Fylke vil etter en oppsplitting av Viken grense mot Innlandet i nord, Vestland i vest, Akershus og Vestfold-Telemark i øst og sør.

Området mellom Drammensfjorden og Hardangervidda ble i 1679 gitt navnet Buskerud Amt etter sammenslåing av Buskerud og Bragernes fogderier. I 1919 ble amtets navn endret til Buskerud Fylke.

Det mange av dagens innbyggere ikke vet er at navnet Buskerud er hentet fra den gamle storgården sør i Modum. Skriftlige kilder viser at det siden 1100-tallet har vært drevet jordbruk der Buskerud Gård i dag ligger. Og det verdifulle fisket i Drammenselva (tidl. kalt «storelva») øst for gården har historisk vært knyttet til både norske konger og til Kirken. Gården og laksefisket under Døvikfossen omtales allerede i 1162 da Kong Haakon II gjorde hevd på eiendommen og laksen i storelva.

Fra midten av 1300-tallet og fram til Reformasjonen i Norge i 1537 var Den Katolske Kirken den dominerende landeieren i Norge. Dette gjaldt også den før nevnte storgården sør i Modum. Eiendommen hørte til Kirken ved biskopen i Hamar, som i sin tur var underlagt Erkebiskopen i Nidaros. Som kirkegods bar gården navnet Biscopruth.

Når Kongen (Danmark-Norge) ved Reformasjonen overtok Kirkens landeiendommer overtok Kongens embetsmenn samtidig Biscopruth i Modum. Navnet på storgården ble ved Kongens overtakelse endret til Buskerud Fogderi, og med overtakelsen fulgte gårdens rettigheter til gruvedrift, tømmer, fløtningselver, fosser, sagbruk og fiske.

Kongens fogd (statsforvalter) flyttet inn på Buskerud Gård. Senere fulgte 15 fogder som «regjerte» Buskerud Midtfylke fram til 1679.

Dette bildet har et tomt alt-attributt, og filnavnet er dsc_0008.jpg
Buskerud Gårds hovedbygning

De første årene bestod Buskerud Fogderi av prestegjeldene Modum og Sigdal som fram til 1960 også innbefattet dagens Krødsherad. Til sammen dekket området mer enn 1700 kvadratkilometer, eller om lag fire ganger Oslo kommunes areal. I perioder var også deler av Eker og nedre del av Hallingdal underlagt «futen» på Buskerud Fogderi

Etter tiden som embedsgård ble eiendommen solgt til private, og i 1762 kjøpte høyesterettsdommer Peter Collett «Buskerud Hovedgård», fortsatt med skattemessige privilegier, med to kirker, fiskerettigheter i storelva, et dusin sagbruk, 40 husmenn og flere enn 400 mennesker tilknyttet gårdsdriften. Dagens hovedbygning på Buskerud Gård ble reist av Collett-familien på sent 1700-tall, og den står fortsatt som et symbol på svunnen storhet. Gården huser i dag Buskerud Videregående Skole.

Buskerud Midtfylke er ingen egen administrativ enhet, men kun en benevnelse som benyttes på området «Gamle Buskerud» (fogderiet); det vil si de tre kommune Modum, Sigdal og Krødsherad. I Vikingtid ble området også benevnt «Tverrdalene»

%d bloggere liker dette: