Scroll nedover på siden for turbeskrivelsene
Eggedal er tettstedet nord i Sigdal kommune med kirke, skole, butikker og gjestegård. Eggedal innbefatter også bygdene som tidligere var eget sokn, og fjellene nord i kommunen. Eggedal ei tradisjonell landbruksbygd der gårdsbrukene henger som fargeklatter i bratte åssider under fjellet. Eggedal er kommunens turistsentrum og kryss for veiene til de store hytteområdene ved Djupsjøen, Tempelseter, Haglebu, Skåråseter og Frøvollseter. Eggedal har betydelig produksjon av trelast og fritidsboliger. Norges største produsent av kjøkken, Sigdalskjøkken, ligger i Nedre Eggedal.
Eggedal har sin egen kulturinstitusjon “Hagan” (Chr, Skredsvigs Kunstnerhjem og Galleri) i åsen over sentrum. “Madonna med barnet” på Bjønnskortenatten på grensa mot Trillemarka Naturreservat er annen populær attraksjon i Eggedal. Turstien til “Madonna’n” ble i 2019 kåret til Norges mest populære. For de som vil besøke Trillemarka er det flere adkomstmuligher fra både Nedre Eggedal og Vestbygda
Eggedal har flere overnattingstilbud, og DNT – Drammen og Omegn har turisthyttene “Høgevardehytta” på Norefjell og “Toveseter” mellom Tempelseter og Haglebu. DNTs tursti fra Norefjell til Hardangervidda går gjennom området. Et stort antall lokale turstier og skiløyper er skiltet og merket i tilknytning til hyttefeltene
Fotturer i Eggedal
Til topps på Andersnatten
Andersnatten er selve varemerket for frilufstliv i Sigdal kommune. Fjellet som strekker seg som en glattskurt rund kolle bak Sonerens vannspeil er myteomspunnet, og som motiv har Andersnatten blitt viden kjent gjennom Theodor Kittelsens malerkunst. Andersnatten har i snart hundre år vært populær i det norske klatremiljøet, som har beskrevet flere ruter til topps, hvorav “den hvite stripa” (skisporet til frieren Anders) er en klassiker kjent langt utenfor Norges grenser
For den menige turgåer er den tryggeste veien opp til toppen (733 m) på baksiden av fjellet. For å nå fram til startstedet ved Andernattjenn tar vi av fra FV 287 ved Båsheim, og følger Ullbergveien 1,5 km til skogsbilvei (bom) tar inn på venstre side. Vi følger veien omlag 4 km til merket avkjøring til “Andersnattjenn” hvor stor P-plass. Herfra er det sti merket med “gåmann-pekere” til toppen 300 høydemeter over oss
Vi tar fatt på tydelig sti som starter over lita myr nordover før fortsetter i svak motbakke. Etterhvert blir det brattere, og vi kommer til stidele hvor vi endrer retning sørover. Det er fortsatt bratt, men snart åpner utsikten seg vestover og vi ser mot Trillemarkafjell. Vi går bortom bergpynt hvor vi kan titte ned på Andersnattjenn like under oss
Turen videre er småkupert og gir oss snart to valg til toppen. Den høyre (mot sør) er kortest og mest eksponert, og krever 20 meter med klyving der hendene må tas til hjelp. Den venstre veien opp er tryggere for den som er følsom for høyder. Vel oppe er det mose og lyngkledde svaberg, et stort naturlig sørvendt “amfi”, lune solhellinger, varde og turbok. En liten rusletur over toppen byr på fantastisk utsikt i alle himmelretninger
For sikkerhetens skyld følger vi den merkede stien ned igjen, men unngår “klyvet”. Turen til Andersnatten er bare vel 6 km tur-retur, men den krever allikevel god kondisjon
Vårløysing under Borofjell
I ukene etter påske begrenser snøsmelting teleløysing og stor vannføring ofte hvor en kan legge turen. Samtidig er det fasinerende å kjenne vårsola varme og oppleve knoppskyting og hestehov og blåveis som bryter seg gjennom vinterens siste rester av snø. En fin vårtur er å kjøre bomveien opp til Andersnattjenn og rusle herfra til Kristiansetra
Vi følger veien fra P-område ved Andersnattjenn tilbake til bilveien mot Skjærslia og Grøset. Det er åpent fjellskogterreng forbi Reintjenn og Reintjennvollen før vi tar fatt på bakkene opp til Borotjenn. Underveis passerer vi avkjøring til Grøset (veien er vinterstengt). Vi fortsetter rett sørover med sola midt i mot. På vår venstre side renner bekken fra Borotjennene. I vårløysinga er den et flott skue der den noen steder fortsatt ligger usynelig under snøen mens den andre steder breier seg over svaberg eller fråder i heftige stryk. Vel oppe ved det første store tjennet kan veien videre være sølete og ha isdekke på skyggepartier, men allikevel greit å gå
Området er åpent og vakkert med Borofjellryggen i vest, og fjellvannene vekselsvis på høyre og venstre side av veien mor Kristiansetra. Litt 300 m forbi denne når vi høyeste punktet på veien. Her ligger flere hytter med utsikt over Skjærslia og mot dalføret under. Fint å raste her før vi gjør vendereis langs veien vi kom. Turen tilbake er lettere. Mens vi kløv nesten 200 høydemeter fra Andersnattjenn til Kristiansetra kan vi på tilbaketuren la unnabakkene lade opp igjen energien. Turen er omlag 8 km tur-og-retur.
Eggedal Panorama
Når en ankommer “Kjerkebygda” i Eggedal fra sør ligger gårder og boligområder i de bratte åssidene ovenfor sentrum. Det betyr at kommer en seg bare opp til den øverste bebyggelsen må utsikten være både vid og storslått. Og det viser den seg å være.
Med turstart fra Turistinformasjonen vis-a-vis kirken følger vi FV 287 på bru over Åselva før vi tar inn til høyre og følger den gamle og bratte Kjerkegårdsbakken til Hovland. Her tar vi venstre og følger Gamleveien forbi gårdene Hamre og Rugland. Omlag 250 m forbi Rugland tar Åsveien inn til høyre. Vi følger denne veien helt fram Åsen, den øverste gården langs Åselva. Like før tunet tar tømmervei inn til venstre, og vi følger denne i bratte slyng en knapp kilometer til venstresving hvor skiltet og merket sti mot “Hagan”. Hele veien hit opp har vi hatt flott utsikt mot Eggedal
Stien videre fører inn mot juvet med Åsfossen. Det er merket en avstikker her for de som ønsker å kommer nærmere selve vannfallet. Ovenfor selve fossen er rester etter gammel mølle, og det er bygget bru over elva. Stien vender slakt nedover på motsatt side, og etter 500 m ankommer vi “Hagan”, (maleren Chr. Skredsvigs) kunstnerhjem og galleri. Det er all grunn til å gjøre en stopp her, både for kunstinteesserte og de kaffetørste
Fra “Hagan” følger vi veien, som bærer kunstneres navn, forbi gårdene Øvre Berg, Nordre og Søre Teige og Nordre og Søre Jellum. Hele tiden har vi hele Eggedal i fugle-perspektiv her oppe i den sørvendte lia under fjellet. Vi er omlag 400 meter høyere enn kirke og handelslag nede i sentrum. Vi kommer etterhvert inn på Tempelseterveien som vi følger tilbake til vårt startsted. Turen er vel 7 km, men oppturen er ganske tung
“Madonnastien” til Bjønneskortenatten
“Madonnastien” i Eggedal ble merket fra Frøvollseter til Bjønnskortenatten i 2009 da granittskulpturen “Madonna med barnet” endelig fikk sin plass på grensen til Trillemarka og Rollagsfjell Naturreservat. Historien bak er knyttet til Anne Margrethe Bugge som i 1989 gav et større område til Sigdal Kommune med ønske om å reise et minnesmerke over hennes forliste sønn i et fjellområde som var foreslått vernet. Etter nøye vurderinger ble Bjønnskortenatten valgt.
Fra våren 2016 til midtsommeren 2019 ble nepalske shrepaer hyret inn for å hellelegge de partiene av stien som hadde fått slitasjeskader, og “Madonnastien” ble offisiellt åpnet til St. Hans etter at parkeringsplasser og annen infratruktur kom på plass. Egentlig er det to likeverdige traséer fra Utvollane til Frøvollseter til Bjønneskortenatten, og de fleste gjør derfor besøket til en rundtur Adkomst gjøre fra FV 287 en kilometer etter passering av Eggedal sentrum. Følg veien til Vestbygda, og ta inn på bomvei til Frøvoldseter. Vel framme ved Utvollane er det P-plass og informasjonstavle. Klart for å starte fjellturen
Vi velger å følge de hellelagte trappene opp fra P-plassen. Vi passerer gjennom hyttefelt, men allerede etter 500 m er vi på snaufjellet. Stien er flott og byr på fin utsikt og ood oversikt over veien videre. Etter passering av Søtelifjellet ser vi “madonnaen” i det fjerne. Hele strekningen er knappe 3 km. Det er flott å raste ved statuen, hvor også sittebenk er satt opp. Det er utsikt i alle himmelretninger og Trillemarka ligger som et grønt teppe under oss
Returen, nye 3 km, legger vi langs den andre traséen tilbake til Utvollande. Stien går denne gangen lavere i terrenget og vi passerer gjennom fjellskog, over hellelagte myrer og forbi flere små fjellvann. På plass i bilen og på vei ned til Eggedal passeres Nastadborgen. Gjør gjerne en stopp her og besøk denne flotte kulturskatten
Langs Nedalselva og til gamle garder i Nedre Eggedal
Nedalselva slynger seg i viltre stryk fra Nedalstjennet til Nedre Eggedal. Deler av elva går i bunnen av en juvlignende dal der det er uframkommelig uten å måtte klatre opp i elvesidene. Langefoss og Sagfossen ligger i nedre del av elva som har vært regulert til både flomsag og tømmerfløting. I den bratte sørvendte lia over elva har det tidligere blitt drevet jordbruk, og noen fine plasser er godt bevart og er fortsatt bebodd
Vi starte vår tur fra Nedre Eggedal “sentrum” vis-a-vis samfunnshus, barnehage og nærbutikk. Adkomst inntil FV 287, Eggedalsveien. På første etappe av turen følger vi Nedalsveien forbi Enger gårdene. Snart blir dalen trangere og vi ser Nedalselva 50 høydemeter under oss på høyre side. Ved Sagfossen ser vi over til Helgeset. En knapp kilometr videre ser vi Langefoss under oss, og vi tar av høyre fra Nedalsveien og krysser elva på bru. Omlag 200 m opp i bakken på nordsiden av ela tar vi nok en gang høyre og følger traktorvei/sti til Helgeset. Gården har ikke fast bosetting lenger, men hus og eng blir vel vedlikeholdt. En vakker plass
Vi følger vei videre i lia under Trolldalen og Tussolia, og vi passerer Øvre og Nedre Bergerud hvor fortsatt folk trives og marka benyttes. Vi kommer ut på Eggedalsveien og følger denne tilbake til “sentrum”. En fin liten tur på omlag 6 km
Rundtur om Drotninggutunatten
Eggedals aller flotteste utsiktstopp er utvilsomt Drotninggutunatten som med sine 1234 meter byr på et rundskue som kun begrenses av den smale ryggen mot nord, naboen Holmevassnatten. Denne turen bør gjøres i klarvær for å få utbytte av den flotte utsikten. Et sagn forteller at Dronning Margrete, som på begynnelsen av 1400-tallet regjerte Norge, Danmark og Sverige (Kalmar-unionen), red forbi fjellet som siden er knyttet til majesteten. Vårt utgangspunkt for turen til Drotninggutunatten er (P) Hamregrenda. Adkomst FV 287 forbi Eggedal til Nordbygda, avkjøring høyre side mot Sandvasseter. Følg veien (bom avgift) til ny avkjøring høyre mot Dukeli/Hamregrenda.
Fra (P) Hamregrenda er det skiltet og blåmerket sti (3,2 km) til Drotningsgutunatten. Stien starter i jamn stigning, første 200 m på vei, deretter sti gjennom fjellskog 400 m, før ut i åpent fjellterreng. Det stiger slakt neste 2 km på lettgått fjellsti til vi kommer inn i dal som vender sørover. Ved stidele tar vi venstre (“lang løype”). Kort bratt stykke før stien deler seg. Vi forlater blå-stien og tar inn venstre og følger umerket sti til varden på Holmevassnatten (1258 m). Herfra tydelig sti rett sørover og ned til tjern hvor igjen inn på blåmerket sti som følges til toppen av Drotninggutunatten.
Vi nyter rundskuet mot Haglebu, Trillemarka, Eggedal, Tempetseterområdet, Høgevarde, Ranten og Gråfjell med nisterast ved toppvarden. Etter hvil følger vi merket sti østover nedom smalt skar før opp igjen og over høyde 1177 mot Skåråliåsen. Atter en gang med fantastisk utsikt mot Eggedal, Solevatnet og Andersnatten
Stien er “grønn” og lettgått, og den er skiltet hele runden tilbake til (P) Hamregrenda. Inklusive et par avstikkere (Holmevassnatten og Skåråliåsen) blir runden omlag 9 km
Fra Tempelseter til Ranten og Gråfjell
Denne turen fra Tempelseter om Ranten til Gråfjell er en solid fjelltur på omlag 14 km og med en samlet høydeforskjell på vel 500 m. Hele turen går i høyfjellet, og deler av turen går langs umerket sti. Ta med kart og kompass og konferér kartet og terrenget. Turen bør ikke gås før etter St.Hans, og er aller finest tidlig på høsten. Er vi hedige ser vi villrein ved Gråfjell
Vi velger å starte turen fra øvre P-plass ved Tempelseter, og følger veien nordover opp slak bakke til bru over Tempelbekken. Vel 100 m etter brua tar vi inn venstre på god sti over myrområde og krysser på ny over Tempelbekken på gangbru. Fortsett sti rett fram gjennom hyttefelt til høyde 1096. Vi har nå Ranten (1419 m) rett i mot oss, og vi kan nå se stien vår som går opp langs liten bekk i skaret vest for toppen. Stien er tydelig og lett å følge. Nesten oppe deler stien seg, og hovedståkket dreier øst mot toppen av Ranten. Mens vi enda har friske bein tar vi turen bortom denne flotte toppen som maleleren Th. Kittelsen udødeliggjore ned sitt maleri “Soria Moria Slott”. Vel oppe er det tid for rast
Vi skal imidlertid videre og går tilbake til stikrysset og fortsetter innover fjellet. Etter 300 m støter vi på den rødmerkede DNT-stien mellom Høgevarde og Toveseter. Vi krysser denne og tar sikte på er par små tjern, og kommer etter nye 500 m inn på skiløypetrasé / sti mot nordvest opp bakkene til platå 1400 m. Vi har nå Gråfjell rett foran oss, og krysser nedom linet dal før bratt opp til varden på toppen, 1466 meter. Rundskuet er vidt og vakkert, og det er fine rasteplasser spesielt på sørsiden der vi kom opp
Tilbaketurens første etappe følger vi samme vei vi kom opp, men tilbake på den rødmerkede og vardede T-stien følger vi denne til venstre og ned til Raudmyran. Her er det stidele og vi følger T-stien langs Tempelbekken tilbake til Tempelseter
Fra Djupsjøen til Høgevarde
En favoritt fjelltur i området Norefjell-Eggedalsfjella er turen fra Djupsjøen til Høgevarde. Turen som gjøres samme vei tur-retur er vel 14 km og har en høydeforsjell på nesten 600 m. En real kraftanstrengelse for noen og enhver
Adkomsten til turstart er fra Eggedalsiden omlag 10 km inn langs bomveien mot Norefjell, inntil vi kommer fram til det store hyttefeltet ved Djupsjøen. Vi setter bilen på P-plass like ved Djupsjøbekken og starter oppover langs vei inn i hyttefeltet. Ganske snart tar tydelig sti inn på venstre og sten følger bekken oppover mot fjellet. Etter tre kilometer når vi fram til det fine fjellvannet, Fiskeløysingen, som vi passerer på høyre side. Mon tro om mange har gitt opp fikskelykka her. Stien vår stiger jevnt og trutt mot Grindefjellryggen der vi kommer inn på DNT-stien til Høgevardehytta. Vi følger stien fram til turisthytta. Vi har nå Høgevarde toppen rett foran oss, og tar strake veien over utløpsoset på Høgevardetjenn og opp siste kneika til toppen. Her er fantastisk rundskue. Noen lokalentusiaster hevder Høgevarde er den fineste utsiktstoppen i Sør-Norge
Det er fint å raste i sørhellinga av toppen før vi legger i vei på turen tilbake til Djupsjøen. Og det er god grunn til å gjøre tilbaketuren der vi kom opp. For nå går det utforbakke med sol fjeset og med panorama hele veien til mål
Under Gråfjell, om Holmevann, Steinveggsetran og Istjern
Turen starter fra øvre P-plass ved Tempelseter og følger rødmerket DNT tursti langs Tempelbekken til Raudmyran. Det er omlag 5 km hit. Her er det stidele og vi tar venstre mot Toveseter. Også dette er vardet og rødmerket DNT tursti. Det går jamt oppover og vi passerer 1300 m-koten bak Ranten
Stien videre følger i den vestvendte fjellsiden under Gråfjell, med Donkelitjennet under oss på venstre side. Etterhvert slaker stien seg og vi passrer gjennom småkupert terreng med bekker, sva, blokkmark og lyngkledde morener. Etter nye 5 km kommer vi til nytt stidele. Her tar vi til venstre på og vardet merket sti forbi Fiskelkøysingen, noen småvann før vi ankommer Holmevassetra og Holmevatn. Stien forsetter til Steinveggsetran og Steinveggvatnet
Snart er vi framme ved Istjern og vi passerer gjennom hyttefeltet til Tempelseter. Vi har gjennomført nesten 16 km, men siste del av turen forbi alle fjellvannnene var enkel.
Fra Dukeli til topps på Nedalsfjellet
Nedalsfjellet (881) ligger fra sommeren 2020 innenfor Trillemarka Rollagsfjell Naturreservat, og den merkede stien dra Dukeli går innenfor den nye vernesonen. Nedalsfjellet har et stort platå, er mosegrodd og uten steile sider. Det er en stor varde og turkasse på toppen. Det går stier opp fra Nedalsplassen, Brennliområdet og Dukeli
For adkomst til Dukeli tar vi av FV 287, Sigdalsveien, omlag 2,5 km nord for Sigdalskjøkken ved avkjøring til Grønhovdroa og Trillemarka. Etter nye 2,5 km kommer vi til veidele hvor vi skal rett fram over bru. Dette er Dukeliveien som vi følger til stor P-plass før innkjøring til hytteområde.
Fortsett veien 100 m til merket sti tar inn mot Østre Dukelivatn. Stien går langsetter bredden av Østre og senere Vestre Dukelivatn. Stien tar bratt opp til Svarttjern som passeres på nordsiden. Videre skrått oppover langs myrdrag til lite tjern. Vi har nå Nedalsfjellet rett foran oss. Før vi tar fatt på siste kneika til topps må vi nedom et lite og vått myrsøkk. Vel oppe på toppen er det vid utsikt mot Slettefjell, Borofjell og nordsiden av Andersnatten. Rett under oss har vi Nedalstjennet. Vi har gjort unna drøye 4 km hit
Vi går samme veien tilbake, men kan denne gangen nyte utsikten mot Norefjell i øst og Eggedalsfjella i nord
Til gamle boplasser i Nedalen
Nedalen er det trange dalføret som strekker seg fra vestover fra Nedre Eggedal mot fjellet og Trillemarka. Den viltre Nedalselva følger dalbunnen fra Nedalstjennet vel 6 km til storelva i Nedre Eggedal. Det er skogsbilvei (bom) til Nedalstjennet og videre til hyttefelt ved Brennliområdet
Vår tur starter ved demning øst i Nedalstjennet. Herfra følger vi gårdsvei opp til Hallsteinrud. Her bodde det folk til utpå 1990-tallet, men den vakre gården benyttes nå som feriested. Det er merket kultursti vestover til de tidligere boplassene Hagan, Nedalen (flere bruk lå samlet her) og til Nedalsplassen. Alle ligger lunt og sørvendt under Nedalsfjellet i nord og vannspeilet fra tjennet i mot. Bak tjennet reiser Slettefjell seg. På det meste bodde det nær 100 mennesker i Nedalen, som hadde egen skolestue
Kulturstien er omlag 2 km lang, og med retur langs Nedalstjennet er dette en lett og rask 4 km tur. Er været fint og turgleden fortsatt til stede, kan en tur langs merket tømmervei og sti til Grøsetsetra anbefales. Det vil bety nok en 4 km tur-retur distanse og mulighet for servering av rømmegrøt på den betjente setra
Til topps på Haglebunatten
Haglebu er helt nord i Sigdal der kommunegrensa møter Flå. Ankomst for moinger og sigdøler FV 287 Sigdalsveien/Eggedalsveien. Haglebu dekker et stort areal, innbefatter flere hyttefelt og rommer flere hundre fritidsboliger. Det er fjellkirke, turisthytter, flere serveringssteder, campingplass og et stort nett av merkede turstier. Haglebu har alpinsenter og kilometervis av kvistede skiløyper på vinterstid.
Vår tur starter fra Haglebu Fjellstue hvor parkering. Vi følger merket tursti merket “Haglebunatten 6,9 km”. Turen starter langs vestsiden av Haglebuvannet, fører forbi fjellkirken og fortsetter sørover i svak stigning gjennom stokklagt myrområde til Slokoskaret (3,2 km). Herfra bratt opp mot sørvest gjennom fjellskog. Vi passerer 1000 meter koten og kommer opp på snaufjellet. Stien dreier nå markert mot nord. Vi har Haglebunatten midt i mot oss. Vi følger stien til toppen på 1275 m, og stopper jevnlig for å se den vakre utsikten.
Det er merket flere stier ned og vi velger den tryggeste med til Snøfonntjenn, hvor vi tar venstre (2,3 km) ned igjen til Haglebu Fjellstue. Høsten 2022 legger sherpaer fra Nepal ny sti-trasé opp til toppen. Vi regner med at dette vil bli den nye “hovedveien” til Haglebunatten fra sommeren 2023.
Fra Frøvollseter til Skårasetrene
For adkomst til Frøvollseter så følge FV 287 forbi Eggedal sentrum til avkjøring venstre side mot Vestbygda. Etter tre km er det skiltet innkjøring “Madonna” til bomvei, Frøvollsetterveien. P-områdene ved Frøvollseter er først og fremst utgangspunkt for turer langs “Madonnastiene” (ja, det er to …) til Madonnaen på Bjønnskortenatten.
Det de færreste vet er at det er en spennende, og delvis merket sti vestover fra Frøvollseter til Skålasetrene, om lag 5,5 km hver vei. Det kan være litt utfordrende å finne startpunktet for stien, men om en følger stien opp veien til siste hytta, så tar stien (litt gjengrodd) inn høyre 50 meter før hytta. Etter 20 meter er stien åpen og grei å følge opp lia og på gangbruer over myrområde til Delestjenn. Her stopper merkingen, men stien er grei å følge langs østbredden av tjernet til passering av bekk.
OBS. Her tar skiløype-trasé venstre, men krevende å følge på sommerføre. Vi tar derfor høyre etter bekken og følger terrenget mot nordøst 300 meter til møte med den gamle seterveien opp Stavalidalen mot Skålasetrene. Denne stien er godt vedlikeholdt og lett å følge forbi Hellestjenn og Søteliskaret fram til vollen med setrene Lurenhol og Kampenhaug. Fra sistnevnte er det en knapp km på merket sti til neste vollen med Skålaseter, Røyslandsseter og Bøseter.
Vi valgte samme trasé tilbake, men ser av kart og GPS at det finnes alternativer for returen.